Onsdag formiddag møttes Kringkastingsrådet for å diskutere Brennpunkts dokumentar Guds utvalde og episoden om Brunstad Christian Church (BCC). Rådet har mottatt 328 klager på dokumentaren, de aller fleste fra medlemmer av BCC som ikke kjenner seg igjen i bildet av trossamfunnet, ifølge rådets sekretær Erik Skarrud.
Da rådet behandlet saken fikk NRK Brennpunkt bred støtte.
– Dette er viktig journalistikk, og helt i tråd med NRKs samfunnsoppdrag. Det er viktig med tanke på en debatt om den brede ytringsfriheten vi ønsker i dette landet, sa medlem av rådet Bushra Ishaq.
SE SENDINGEN: Her diskuterte Kringkastingsrådet Brennpunkts dokumentar
Sosial kontroll
I dokumentaren følger man BCC-medlemmet Per Olav Lindberg, som deler åpent om sine bekymringer rundt trossamfunnet han har vokst opp i. Man får høre om store forventninger til den enkeltes dugnadsinnsats og økonomiske bidrag til kirken. En stor del av dokumentaren handler også om forholdet mellom ledernes private økonomi og menighetens.
Dagen-redaktør og medlem av Kringkastingsrådet Vebjørn Selbekk synes Brennpunkt har gjort en god jobb med å vise sosial kontroll i BCC. Han mente også dokumentaren viser at BCC er et trossamfunn i en særstilling med sitt «voldsomme pengefokus». Når det gjelder delen av dokumentaren som handler om økonomi, var Selbekk mer kritisk.
– Det jeg sitter igjen med at NRK har dokumentert, er at BCC-toppene skal ha tatt opp lån i en internbank. Så er det ulike meninger om det er i strid med retningslinjene eller ikke.
Til dette svarte Frank Gander, redaktør for dokumentar og samfunn i NRK, at det er vanskelig å lage god TV av kompliserte selskapsstrukturer og pengeoverføringer.
– Men det vi har dokumentert er at BCCs ledere har lånt penger av en internbank i strid med utlånsregler. Det er dokumentert over enhver tvil, sa Gander.
Kritisk til mediestrategi
I åpningsinnlegget sitt fortalte Gander at den største utfordringen i arbeidet med dokumentaren har vært kontakten med den nåværende ledelsen i trossamfunnet og BCC-toppene Kåre Smith og Bernt Aksel Larsen.
– De har ikke ønsket å stille til intervju, men svarer istedenfor på utvalgte spørsmål skriftlig og unnvikende via advokat, blogger og selvproduserte videoer.
Dette er BCCs styreleder Berit Hustad Nilsen uenig i. Hun mener tilfellet heller er motsatt.
– Det er NRK som ikke på noen måte har vært åpen i sin dialog med BCC, skriver hun på sin Facebook-side.
BCC har også hevdet at Brennpunkt har blitt påvirket av en påvirkningsoperasjon av tidligere Mossad-agenter fra selskapet Psy Group. Gander sier de ikke har funnet belegg for at en slik operasjon har funnet sted.
Flere av rådsmedlemmene var sterkt kritiske til BCC sin mediestrategi.
– Når lederne i BCC ikke møter opp for å svare på NRK sine spørsmål, men istedenfor forsøker å undergrave kritikken med å påstå at NRK var del av en påvirkningsoperasjon, så fremstår det som om ledelsen har noe å skjule og inntrykket av at de er lukket blir bekreftet for oss utenfor, sa Eiri Elvestad.
I sitt Facebook-innlegg står Hustad Nilsen fast på at BCC har blitt utsatt for en påvirkningsoperasjon:
– Er det greit at NRK benytter kilder og materiale som er, eller har vært, en del av en påvirkningsoperasjon? spør hun.
Kritisk til kildebruk
Rådsmedlemmet Trude Drevland mente at programmet er viktig, men kritiserte også Brennpunkts bruk av nederlandske Jonathan van der Linden som kilde. I sommer ble van der Linden dømt i en nederlandsk sivilsak for å ha svindlet en veldedig organisasjon tilknyttet BCC for åtte millioner euro.
Til dette svarte Gander at NRK snakker med alle relevante kilder, enten de er kriminelle eller ikke:
– Vi har ikke lagt skjult på at han er dømt i en sivilsak eller at han kan ha personlige motiver. Samtidig var han den personen som i praksis styrte den interne banken.
I åpningsinnlegget sitt avviste prosjektleder Cecilie Ellingsen at dokumentaren er basert på lekkede e-poster fra en kriminell som ikke er til å stole på:
– Brennpunkt har tilgang på 200.000 e-poster som har blitt lekket fra internbanken BCC Financial. Vi har jobbet i lang tid jobbet med muntlige og skriftlige kilder som har kunnet bekrefte og skape forståelse for innholdet i e-postene.
BCC styreleder: «Skuffende»
Hustad Nilsen sier Kringkastingsrådets møte var skuffende å følge. Hun reagerer på at Gander ble gitt anledning til å legge fram sitt syn på vegne av Brennpunkts redaksjon, «mens BCC igjen blir feid av banen uten mulighet for å fremlegge vår klage».
BCCs syv sider lange klage til Kringkastingsrådet kan leses på deres hjemmeside.
Hustad Nilsen mener Gander brukte sin tid på møtet på å gjenta det hun mener er tre grove faktafeil:
1. At BCCs ledere har lånt penger i strid med utlånsregler i cash-poolings virksomheten.
2. At Økokrim ikke har etterforsket de nevnte utlånene, uten å ha innsikt i saksdokumentene.
3. At NRK ikke har fått dokumentasjon på at de nevnte lånene er tilbakebetalt
– Det er påfallende at Kringkastingsrådet velger å hylle Brennpunkt-redaksjonen, når arbeidsmetodene deres produserer feil fakta som videre åpenbart skaper en svært polarisert debatt, skriver hun.
Hets og sjikane
Knut Holm Andersen er blant dem som har sendt klage til Kringkastingsrådet. Han mener dokumentaren etterlater et feilaktig inntrykk.
– De har klart å gi inntrykk av at lederne beriker seg på bekostning av hjernevaskede, dumme medlemmer, sier Holm Andersen, som selv er medlem av BCC.
Det er særlig problematisk av hensyn til alle barn og unge som tilhører kirken, mener han:
– Det er flere som har opplevd mye hets og sjikanering i etterkant.
Da Kringkastingsrådet behandlet saken sa Frank Gander at slike historier om barn som har opplevd mobbing i etterkant av dokumentaren gjør ham trist, opprørt og sint.
Gander påpekte at de viktigste intervjuobjektene i dokumentaren selv er medlemmer av BCC, og at de både snakker varmt om trossamfunnet samtidig som de satte ord på det de opplevde som problematisk med menigheten.
– NRK påstår ikke at BCC er en sekt eller at medlemmene er indoktrinerte eller hjernevaskede. Men en av de medvirkende i dokumentaren reflekterer selv over noen av disse begrepene på en oppegående måte.
Flere av rådets medlemmer uttrykte forståelse for BCC-medlemmers reaksjoner, men mente at de må tåle et kritisk blikk i et demokratisk samfunn.
– Jeg forstår den sårheten enkelte av medlemmene i BCC føler. Når du er en minoritet i et samfunn, så ser du deg selv som angrepet hele tiden. Men hvis en minoritet blant en minoritet ikke får komme ut med sin stemme, da blir de dobbelt så mye diskriminert, sa rådsmedlem Akhtar Chaudry.
LES MER:
- 328 klager til Kringkastingsrådet etter BCC-dokumentar
- Ivrig sopran: «Går salmene egentlig for høyt?»
---
Fakta:
---