Religion

Svensk organist ble «tvunget» til trosutøvelse

Soknepresten forventet at organisten var til stede under andaktene på personalmøtene i den svenske menigheten. «Religiøs tvang», mener kirkemusikeren, som har anmeldt arbeidsplassen sin til det svenske diskrimineringsombudet.

– Jeg er en troende kristen, men jeg vil selv bestemme når jeg har mine andakter og med hvem, sier den svenske organisten til Kyrkans tidning.

Mot slutten av fjoråret ble den mangeårige kirkemusikeren ansatt som organist i en menighet i Skåne i Sverige. Der ble hun utsatt for «religiøs tvang», påstår hun. Nylig anmeldte hun derfor arbeidsplassen sin til det svenske diskrimineringsombudet.

I anmeldelsen, som er gjengitt i Kyrkans tidning, skriver hun: «Umiddelbart ble jeg beordret av den daværende presten til å delta på gudstjenester der jeg selv ikke tjenestegjorde, for å delta i religiøse handlinger sammen med kolleger».

Den nåværende soknepresten forteller på sin side at det ble forventet at organisten var til stede på stabsmøter som ble innledet med andakt. Av og til inneholdt møtene messe, men organisten trengte ikke å ta imot nattverd, sier han til Kyrkans tidning.

Har åpnet tilsynssak

Før den nåværende soknepresten startet i sin tjeneste, slapp organisten å være til stede under andaktsbiten av møtene. Det hadde hun nemlig avtalt med den tidligere soknepresten. Men en slik avtale var ikke rimelig, mente den nye presten.

– Det var ikke forenlig med hva som kan forventes av en person som er ansatt i en organisasjon som dette, sier han til Kyrkans tidning.

Men organisten var klar i sin sak: Hun hadde søkt «en lønnet arbeidsplass, ikke et religiøst fellesskap».

Etter hvert ombestemte soknepresten seg.

– Da jeg merket at det ikke fungerte, befridde jeg personen fra dette problemet.

Som ansatt i Svenska kyrkan kreves det at man er medlem og lojal til organisasjonen, skriver svenske Dagen. Det var organisten klar over da hun inngikk arbeidsforholdet, ifølge anmeldelsen. Samtidig framholder hun at det var en «ordinær arbeidskontrakt» hun skrev under. Den innebar ingen forpliktelse til å utføre religiøse handlinger mot sin vilje, mener organisten.

Kirkemusikeren avsluttet arbeidsforholdet i vår, men for de øvrige ansatte er ikke problemet løst, mener hun.

På bakgrunn av anmeldelsen hennes har det svenske diskrimineringsombudet valgt å åpne tilsynssak. Menigheten har én måned på seg til å svare ombudet.

Ulike holdninger

I KA, arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, har de ikke vært borti problemstillingen i Norge.

– Vi er ikke kjent med at problemstillingen er blitt satt på spissen som personalsak eller i nemnd eller i domstolene, men vi vet at det er ulike holdninger blant ansatte i Den norske kirke, for eksempel når det gjelder å delta på andakter, skriver Marianne Liaklev, forhandlingsleder i KAs arbeidsgiveravdeling, til Vårt Land.

– Hvilke ulike holdninger er det som kommer til uttrykk?

– Det er stort mangfold blant medarbeiderne i Den norske kirke, også når det gjelder hvor fortrolige de er med ulike former for trosutøvelse. For noen er det for eksempel naturlig å be høyt sammen med andre, mens andre opplever det som fremmed. At ulike tilnærminger til dette møtes blant de ansatte i kirken, har også å gjøre med at folk fra forskjellige steder jobber sammen, og vi vet at det er kulturelle forskjeller i kristendomsutøvelsen rundt om i landet, svarer hun.

Ikke rettslig avklart

På spørsmål om hvilke krav kirken kan stille til sine ansatte om religionsutøvelse i arbeidstiden, svarer Liaklev at ansatte må være innforstått med at de jobber i en religiøs organisasjon og at trosutøvelse er en sentral del av virksomheten.

– Om man dermed for eksempel kan pålegge alle å delta på en andakt i forkant av et stabsmøte, er ikke rettslig avklart og vil være en konkret vurdering fra sak til sak, skriver Liaklev.

Hun understreker at KA i alle tilfeller vil anbefale arbeidsgiver bruke styringsretten med varsomhet og klokskap, særlig i saker som dette.

– Religionsutøvelse er personlige saker, og det er derfor ekstra viktig å lytte godt til den enkelte medarbeider dersom slike problemstillinger kommer opp, skriver Liaklev.

Tillatt i noen unntakstilfeller

Heller ikke Likestillings- og diskrimineringsombudet kjenner ikke til at kirkeansatte i Norge skal ha blitt utsatt for religiøs tvang av arbeidsgiver, slik organisten i Sverige mener seg utsatt for. Derimot har det vært saker med spørsmål om en arbeidssøker må identifisere seg med arbeidsstedets kristne verdigrunnlag. For eksempel at en renholder eller vaktmester må identifisere seg med et kirkesamfunns verdigrunnlag.

– Et slikt krav har blitt regnet som diskriminerende. Det har sammenheng med at stillingen ikke har en religiøs funksjon, og at det derfor ikke er saklig å stille krav om at vedkommende må identifisere seg med det kristne verdigrunnlaget, skriver seniorrådgiver i Likestillings- og diskrimineringsombudet, Helle Holst Langseth.

Etter likestillings- og diskrimineringsloven er det forbud mot diskriminering på grunn av religion og livssyn, og dette gjelder alle sider av et arbeidsforhold. Forskjellsbehandling på grunn av religion eller livssyn er i noen unntakstilfeller tillatt i arbeidslivet, og gjelder dersom religionen eller livssynet har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket, ifølge Langseth.

LES MER:

Sendte ut 18.000 fiktive jobbsøknader. Konklusjon: Kristen bakgrunn trekker ned

Stort sprik i Navs håndtering av religiøse reservasjoner

---

Fakta:

---

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Religion