Egg og tomater haglet fra motdemonstrantene da Stopp islamiseringen av Norge holdt punktdemonstrasjon mot islam og muslimer tidligere i sommer. Blant motdemonstrantene var det også plakater som beskyldte Sian for å være nazister. Det er for enkelt, mener Lars Erik Berntzen, professor i sammenlignende politikk ved Universitet i Bergen.
• LES OGSÅ: Islam-motstandere og muslimer møtes til debatt
Han plasserer Sian blant høyreradikale, men ikke høyreekstreme der nynazister hører hjemme, på den ytre høyre-fløyen.
– En slående forskjell er at anti-islamske grupper i Vesten, er opptatt av å forsvare den såkalte judeo-kristne kulturen. De pleier også tette bånd til enkelte jødiske og pro-israelske grupper. Nynazister gjør ikke dette.
Det er verdensbilde, ideologi, som skiller
Nynazister og anti-islamske grupper nevnes ofte i samme åndedrag. Skillelinjene fremstår som utydelige. For å forstå ideologiene og sammenkoblingene må vi zoome litt ut. Bertzen beskriver det ytre høyre som en sekkebetegnelse.
«Ideologi, altså verdensbilde, er det som skiller ytre høyre fra andre politiske fenomener», skriver Berntzen i kapittelet Ytre høyre: ideologier, grupper, vold og rekruttering.
Han har illustrert (se figur 1) hvordan det ytre høyre kan sorteres. Anti-islam er altså en underart av høyreradikale, mens fascisme er høyreekstremt. Hva det innebærer skal vi forsøke å forstå.
• LES OGSÅ: Lars Gule reagerer på at Sian inviteres til debatt om islam
Hvem er folk, hvem er fiende
Ytre høyre
deles inn i to hovedgrupper, høyreekstreme og høyreradikale, med tre undergrupper.
Det som skiller de ideologiske gruppene på det ytre høyre kan kategoriseres i tre punkt. Det er hvem de definerer som «folket», hvem fienden er og hvilke løsninger man tyr til.
«Felles for både høyreekstreme og høyreradikale er nativismen, tanken om at folk og stat er ett, og at fremmede truer dette fellesskapet. Det grunnleggende skillet mellom dem, går på deres syn på demokratiet, og bruk av vold for å skape endring», skriver Berntzen.
På den høyreekstreme siden avviser de demokratiet, og vold er ofte forherliget. De høyreradikale forkaster derimot ikke demokratier og avviser vold som løsning. De ønsker et direkte demokrati, hvor flertallet alltid skal vinne frem, ifølge professoren.
Fascister og anti-islamske har ulik bakgrunn
«Fascisme forfekter en tydelig avgrensing av folket basert på blodsbånd og fysiske trekk. Her befinner for eksempel nazismen seg, og deres raselære», beskriver Berntzen.
De som forfekter anti-islamsk ideologi fremstiller derimot islam som hovedfienden: «Dette fenomenet dominerer det ytre høyre i dag. Ideologien har en tanke om at vestlig kultur og sivilisasjon er overlegen islam og muslimsk kultur. For dem er folket ikke nasjonen eller rasen, men den vestlige sivilisasjonen»
– De fleste anti-islamske gruppene og organisasjonene i Vesten, har blitt opprettet av folk uten bånd til nynazistiske eller høyreekstreme miljøer. Mange har en bakgrunn fra venstresiden, sier Berntzen til Vårt Land.
Nasjonalismen knytter sammen
Midt mellom de to motpolene anti-islam og fascisme, plasserer Berntzen etnopluralisme.
En dame river i stykker koranen, på Sians demonstrasjon på Mortensrud i juni. Foto: Terje Pedersen
– Etnopluralisme er et begrep som brukes om nasjonalister. Den omfavner nasjonen, ikke raser eller det hvite folk, for eksempel. De tyr sjelden til vold og er for demokratiet.
Ifølge Bertnzen blir etnopluralismen et mellomfenomen, som lager en bro mellom det anti-islamske fenomenet og nynazistene.
– Sian er en høyreradikal gruppe som hovedsakelig forfekter anti-islamsk tankegods, i tillegg til en del innslag av etnopluralisme, blir konklusjonen til Berntzen.
Professoren legger til at en del høyreekstreme har tatt til seg deler av det anti-islamske budskapet.
Enkelt sagt: De anti-islamske er ikke nazister, men nazistene kan være anti-islamske.
Ikke tette skott
Så er det likevel forvirrende. Til tross for disse tydelige inndelingene, er det ikke tette skott mellom de anti-islamske gruppene og de innvandringsfiendtlige nasjonalistene, verken på gateplan eller på nett. De trekker på hverandres tankegods og sympatisører, ifølge Berntzen.
Professor Torkel Brekke, som er professor i kulturelt og religiøst mangfold ved OsloMet, mener det er viktig å nyansere bildet av islam og muslimer.
Da Sian hadde demonstrasjon på Mortensrud i juni, møtte flere motdemonstranter opp. Motdemonstrantene kalte Sian både for rasister og nynazister. Foto: Terje Pedersen
– De som er redde for islam, snakker ofte om islam som en enhetlig politisk ideologi. Da glemmer man at islam er en religion med et enormt spekter av lokale og individuelle uttrykk.
– Ifølge Sian sine vedtekter, kan ikke rasister bli medlemmer av organisasjonen. Hvordan tolker du det?
– Da blir spørsmålet hva man mener med rasisme. Det er jo der mye av dagens debatter stopper opp, og selve ordet «rasisme» er i ferd med å bli meningsløst. Spørsmålet om biologiske raser er avleggs, dét er nesten alle enige om. Det å stigmatisere en gruppe basert på religion eller kultur, er det primære uttrykket rasismen får i vår tid, mener mange forskere. Hvis man forstår rasisme på denne måten, er Sian en rasistisk organisasjon.
Anti-islamske bevegelser finnes over hele verden
Hva er de globale trendene for anti-islamisme?
– Vi finner fiendskap mot muslimer og islam mange steder i verden. Anti-islamske bevegelser har ulike lokale uttrykk, men har også ofte kontakt over landegrenser, og det skjer en globalisering av anti-islamske idéer. Det som binder dem sammen er gjerne at de ser islam som en global, politisk ideologi, som vil overta verden med makt, og de ser ofte muslimer som primært bærere av denne ideologien, og ikke som sammensatte mennesker, som alle andre, sier Torkel Brekke.
Ikke redd for rasisme-stempel
– Hva tenker du om at dere blir kalt rasister, i Brekkes forståelse?
– Brekke har helt rett at det gamle rasismebegrepet ikke er så aktuelt i Norge i dag. Det finnes selvfølgelig raser i verden, men nordmenn har sjelden antipatier mot andre raser. Etter nyrasisme-begrepet er praktisk talt alle rasister, derfor bekymrer det meg ikke hva Brekke mener, sier Lars Thorsen, leder i Sian.
Motdemonstrantene på Mortensrud kalte Sian både for rasister og nynazister. Å bli kalt rasist, bekymrer ikke Lars Thorsen stort. Foto: Terje Pedersen
– Hva legger da Sian i begrepet rasist, når det står i deres vedtekter at rasister ikke kan oppnå medlemskap?
– Vedtektene ble utformet i en tid da rasisme var synonymt med å nedvurdere andre på grunnlag av rase. Det er etter mitt syn en fornuftig definisjon.
LES OGSÅ:
• Innsamlingstjenesten Spleis utestenger Sian fra å samle inn penger
• Ønsker debatt om rasisme, ikke eggkasting
---
Ytre høyre
- Lars Erik Bertzen har skrevet boka Liberal Roots of Far Right Activism: The Anti-Islamic Movement in the 21st Century.
- Berntzen forsker blant annet på anti-islam, ekstremisme og aktivisme.
- Torkel Brekke er professor i kulturelt og religiøst mangfold ved OsloMet.
- Brekke forsker på globale, anti-islamske bevegelser.
---