Religion

Kirken skapte et rom for mennesker som bar på sorg og frykt

For Petter Dille ble kirkens håndtering av 22. juli avgjørende for at han ble prest. – Jeg tenkte: «Det er en kirke jeg har lyst til å jobbe i», sier Ullern-presten.

Sommeren 2011 var teologistudent Petter Dille usikker på om presteyrket egentlig var riktig for ham.

Da terroren fant sted ved Regjeringskvartalet og på Utøya og Den norske kirke åpnet dørene for en befolkning i sjokk og sorg, endret det noe av Dilles syn på kirken han ennå ikke helt hadde klart å se for seg å jobbe i.

Responsen viste ham hva kirken var laget av.

– Kirken skapte et rom for mennesker som bar på sorg, savn, angst og frykt. Den naturlige responsen var å samles i kirken. Kirken var åpen for alle uansett hvem du var eller hva du trodde på, sier Dille.

– Jeg ble stolt av kirken

I tiden etter 22. juli 2011 ble kirker over hele landet åpnet for at mennesker kunne samles. For Petter Dille ble kirkens håndtering av krisen avgjørende for at han landet i valget om å bli prest.

– Jeg tror på mange måter kirke gjorde det som kirka alltid gjør. Og det var ikke bare noe som skjedde i Oslo eller i domkirkene rundt omkring. Det skjedde over hele landet, i små og store kirker. Man kom sammen og prøvde å sette ord på sorgen og sjokket – og for å være sammen i et fellesskap.

Selv deltok Dille på gudstjeneste i Mo i Rana der han var den 22. juli. I ettertid satt han igjen med en følelse av at det var her han ville han jobbe – i en slik kirke.

– Umiddelbart kjente jeg at kirken åpnet et rom, midt i kaoset, sjokket og sorgen. Det ga meg en type stolthet om at dette er en kirke jeg har lyst til å jobbe i. Det var noe der et sted jeg ikke hadde vært helt klar over på det tidspunktet, sier han.

– Vi kan ikke fortsette å gå i rosetog

I dag jobber Dille som prest i Ullern menighet i Oslo.

– Når jeg ser tilbake tenker jeg for eksempel på prestevikarene som jobbet den sommeren. 22. juli-serien fikk meg til tenke over hvor mange som ble rammet av det som skjedde den dagen. Indirekte og direkte. Kriser skjer hele tiden, men 22. juli var av en helt annen dimensjon.

For Petter Dille har det som skjedde den dagen for ni år siden lært ham at vi er nødt til å snakke sammen og fortsette å bekjempe ekstremisme.

– Vi kan ikke fortsette å gå i rosetog. Hverdagen må komme og jobben vår er å forhindre at den typen ekstremisme får lov til å fortsette å vokse frem.

LES MER:

• Petter Dille var klar til å forlate kirka. I stedet ble han prest

• Ina Libak: Det vondeste i historien vår må vi som samfunn tåle å huske

Minoritetsgrupper får mest hets blant AUF-ere

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Håkon Vatnar Olsen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion