Religion

Utfordrer NLA til å velge retning

Stadige krav fra eierne om et strengere og mer fundamentalistisk bibelsyn har satt sitt preg på NLA Høgskolen, mener Oddvar Johan Jensen. Den mangeårige professoren mener NLA nå må velge hva slags skole den skal være.

Håvard Kroken Holme, Vårt Land

I fjor høst stormet det rundt NLA, etter at nettverket Til helhet arrangerte et omstridt møte om homofili i høgskolens lokaler i Bergen.

- Situasjonen der noen ansatte deltok på homoterapi-seminar, og andre trakk seg som følge av at det ble arrangert, er den nyeste saken som viser NLAs mangfold av meningsmotstandere, sier Oddvar Johan Jensen.

Han er en av bidragsyterne til boken «Fagutvikling og sjølvforståing på kristen grunn», som tar for seg NLA Høgskolens utvikling og selvforståelse i etterkant av 50-årsjubileet i 2018. Her skriver han at eierne, som er en sammenslutning av kristne organisasjoner (se faktaboks), stadig har stilt krav om et strengere og mer fundamentalistisk orientert bibelsyn.

Samtidig mener han at sammensetningen av ansatte i NLA over tid har blitt mer mangfoldig, og at dette innebærer potensielle interessekonflikter og gnisninger. Fra starten, på slutten av 1960-tallet, ble det stilt krav om at ansatte skulle være medlem i et evangelisk-luthersk kirkesamfunn. Slik er det ikke lenger. Jensen viser til at NLA nå har ansatte i et spenn fra evangelikalt orienterte på den ene siden – og katolikker på den andre.

- Fra å ha etenøyet fokus på det ene rette, gir NLA nå i større grad plass til forskjellige syn. Med dette befinner NLA seg i spenningen mellom en gammel konfesjonell, luthersk basert og stramt styrt institusjon - til å bli en moderne mer åpen, økumenisk, institusjon, sier Oddvar Johan Jensen.

Utilsiktet mangfold?

Ifølge Jensen er det ikke er enkelt å gi en entydig forklaring på den motstridende utviklingen der NLA får økt mangfold i arbeidsstokken, samtidig som eierne stiller krav om å stramme inn. NLAs sterke vekst er en av faktorene han legger til grunn for å forklare det økte mangfoldet, som Jensen mener har ført til større avstand mellom eierne og de ansatte i teologiske spørsmål.

- Grunnet sterk vekst har skolen til tider blitt nødt til å velge tilgjengelig arbeidskraft fremfor å opprettholde strenge krav ved ansettelser. I behovet for arbeidskraft kan det virke som at spørsmål vedrørende holdninger tidvis ikke har vært tema ved rekruttering, sier Oddvar Johan Jensen.

Han mener det omstridte homoseminaret i fjor høst virket som en provokasjon som førte eksisterende spenninger til overflaten, og avdekket dette mangfoldet av meningsmotstandere. Jensen tviler sterkt på at NLA-styret kunne fattet et vedtak om at institusjonen skal være åpen for både homoliberale og -konservative syn.

I skolens grunnlagsdokument står det blant annet at skolens oppdrag er «forankret i den kristne og humanistiske tradisjonen som høgskolen står i. NLA Høgskolen skal fremme og verne akademisk frihet». Det står også at ekteskapet mellom mann og kvinne er forstått «som bærende norm i samlivsetikken. På det individuelle plan vil verdier som forpliktelse, trofasthet, respekt, tilgivelse og tillit stå sentralt i alle menneskelige relasjoner».

- I det øyeblikket de i full offentlighet sier at man ikke kan ha et homoliberalt syn og være ansatt på NLA, så vil det sette institusjonens forhold til staten og høgskoleakkrediteringen i spill, sier Jensen, som tror NLA derfor har interesse av å holde fast på det konservative samlivsetiske synet, uten å få fokus på det.

Mener homoterapisaken er en avsporing

NLA-rektor Egil Morland understreker at bokutgivelsen har vært planlagt i lang tid, og ikke har noe å gjøre med stormen rundt fjorårets homofiliseminar.

- Det er en avsporing å gi det såkalte homoterapiseminaret fokus i denne sammenheng, sier Morland, som mener det mye omtalte seminaret ikke er egnet til å belyse utfordringer vedrørende mangfoldet i NLAs stab. For Morland er det viktig å få fram at NLA ikke stod bak seminaret, men leide ut lokalene til arrangørene Frimodig Kirke og Til helhet.

Morland mener det mangfoldet som nå er blant ansatte i NLA - og som Jensen peker på utfordringer med - er til berikelse for skolen. Han mener institusjonen fortsatt lever i tradisjonen som skapte den for over 50 år siden, og at NLA trygt kan gå videre på den veien de er inne på.

- I 1968 ble NLA etablert for å styrke lærernes kompetanse i kristendomsfaget. Siden den gang er kristendomsundervisningen i stor grad flyttet ut fra den norske skolen, og kunnskapen om kristen tro og tradisjon har blitt svekket. Derfor er det nå enda større behov for NLA enn før, sier Morland, som vil la det være opp til påtroppende rektor Sigbjørn Reidar Sødal å stake ut kursen videre.

- Jeg har stor tillit til Sødal. Jeg er veldig glad for at han søkte på stillingen og er helt trygg på at han sammen med styret finner veien videre for NLA.

LES MER:

---

Ny bok

  • Fagutvikling og sjølvforståing på kristen grunn (Red. Gunhild Hagesæther, Gunnar Innerdal og Bjarne Kvam)
  • Antologi med tolv artikler av forfattere med tilknytning til NLA, på grunnlag av fagseminarer holdt i anledning NLAs 50 års jubileum i 2018.
  • I boken tar Oddvar Johan Jensen for seg NLAs historie med fokus på luthersk identitet og føringene for undervisning og forskning.
  • NLA Høgskolen eies av Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Det Norske Misjonsselskap, Norsk Luthersk Misjonssamband, Normisjon, Indremisjonsforbundet, Søndagsskolen Norge og Norges Kristelige Student- og skoleungdomslag

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion