Erdogan har omgjort Hagia Sofia til moské.

– Avgjørelsen til presidenten er ikke bare urovekkende for den tyrkiske befolkningen, men også i Midtøsten. Den er farlig, sier Aykan Erdemir til Vårt Land.

Han leder Tyrkia-avdelingen hos organisasjonen Foundation for Defense of Democracies som har hovedkontor i Washington. Erdemir er tidligere medlem av det tyrkiske parlamentet.

– Hagia Sofia en brikke et islamiseringsprosjekt

Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, besluttet fredag at Istanbuls landemerke og museum, Hagia Sofia, heretter skal være en moské.

Aykan Erdemir mener at avgjørelsen er del av Erdogans prosjekt om å islamisere det tyrkiske samfunnet, et politisk spill som det internasjonale samfunnet ikke ser og erkjenner.

Han peker på at Erdogans synlighet i Libya og Syria kan inspirere andre til å gjøre noe lignende i disse landene.

– Erodgan tar ikke avgjørelser på vegne av den tyrkiske befolkningen, men heller for å tilfredsstille sine internasjonale partnere i Det muslimske brorskapet, som har et islamiseringsformål, sier Erdemir.

LES OGSÅ: Paven i dyp smerte over omgjøringen av Hagia Sofia til moské

Konsekvenser for de tyrkiske minoritetene

Den tyrkiske presidenten vet at det internasjonale samfunnet ikke kan gjøre noe med hans beslutning, sier Aykan Erdemir.

– FN og Nato har mislyktes med å adressere de store problemene i Tyrkia. Det er derfor ikke overraskende at det er lite som kan gjøres for å omgjøre beslutningen om Hagia Sofia, sier han.

Eksiltyrkeren ber det internasjonale samfunn om ikke å falle for strategien til Erdogan.
– Hagia Sofia er ikke hovedproblemet. Utfordringer de tyrkiske minoritetene kan møte på med tanke på religionsfrihet er det som er alvorlig, sier han.

Stefanusalliansen: Forverret situasjon for kristne i Tyrkia

Både Erdemir og Ed Brown, generalsekretær i Stefanusalliansen, peker på at den kristne minoriteten i Tyrkia har fått det vanskeligere under Erdogans regime. Men det er fortsatt tidlig å kommentere hvorvidt omgjøringen av Hagia Sofia vil påvirke dem og andre minoriteter, mener Brown.

Han støtter Erdemir i at Erdogan driver et politisk spill.

– Dette er ikke første gang Erdogan spiller religionskortet. Han gjør dette for å beholde makten og få større støtte blant den tyrkiske befolkningen, sier han.

– Presidenten har kastet en del utenlandske kristne ut av landet. De får ikke fornyet visum, og de som har reist ut av landet får ikke lov til å returnere, sier Brown.

Ifølge generalsekretæren, kastes de ut fordi de blir sett på som tilhengere av vesten og opponenter til den tyrkiske presidenten.

Erdogan vil ha første fredagsbønn allerede 24. juli

24. juli. – Om Gud vil, vil vi ha den første fredagsbønnen sammen den 24. juli og gjenåpne Hagia Sofia for tilbedelse, sa Erdogan i en tale til folket fredag.

Hagia Sofia ble bygget på 500-tallet og har tidligere både vært kirke og moské.

– Som alle våre moskeer vil dørene til Hagia Sofia være vidåpne for lokale og utlendinger, muslimer og ikke-muslimer, sier Erdogan.

Unesco beklager

Unesco-sjef Audrey Azoulay beklager på det dypeste tyrkiske myndigheters avgjørelse om å omgjøre bygningen fra museum til en moské. Bygningen kom på Unescos verdensarvliste i 1985.

Lederen for Norges Unesco-kommisjon, Tora Aasland, er heller ikke fornøyd med Erdogans avgjørelse.

– Det er trist hvis Hagia Sofia utelukkende blir en moské, sier Aasland til Vårt Land.

– Å ha et verdensarvsted medfører forpliktelser utover det å være medlem av Unesco, sier hun.

Målet med UNESCO har vært å stifte et fredsprosjekt blant de ulike statene. Hvis Tyrkia velger å gå ut av avtalen kan det oppstå tøffe diskusjoner, ifølge Aasland. Hun sier at verdensarvstedene har ulike kriterier de må oppfylle for å rettferdiggjøre sin status som et verdensarvsted.

– Dersom det oppfattes brudd på kriteriene hos UNESCO, er det fare for at Hagia Sofia blir fjernet som en del av verdensarven, sier hun.

Ortodokse reagerer

Omgjørelsen til moské skaper uro mellom sekulære, kristne og islamske grupper i Tyrkia. Land som er dominert av ortodokse kristne reagerer på Erdogans avgjørelse.

Hellas er blant dem som har protestert. Gresk-ortodoks kristendom er landets offisielle religion, og greske myndigheter reagerer sterkt på avgjørelsen. Det er en åpen provokasjon mot hele den siviliserte verden, sier Hellas’ kulturminister Lina Mendoni i en uttalelse:

– Nasjonalismen til Erdogan tar landet tilbake seks århundrer.

Den russisk-ortodokse kirken sier i en uttalelse at Tyrkia velger å ignorere millioner av kristne ved å omgjøre landemerket.

Ropte «Gud er stor»

Tyrkias høyeste administrative domstol annullerte fredag avgjørelsen til Tyrkias tidligere leder og sekulære landsfader, Mustafa Kemal Atatürk, som i 1934 gjorde landemerket Hagia Sofia til et museum.

Flere titalls personer som ventet på domstolens avgjørelse, ropte «Gud er stor» utenfor Hagia Sofia da nyheten kom.
I 2016 leverte en liten religiøs gruppe en anmodning om å omgjøre Hagia Sofia til en moské. De bestred Atatürks avgjørelsen fra 1934. Gruppen argumenterte med at bygningen var den ottomanske sultanen Mehmet II sin personlige eiendom.

Domstolen avgjorde fredag at eiendommen tilfaller en stiftelse som behandler sultanens verdier og fjernet med det statusen som museum.

LES OGSÅ:

• Erdogan: Hagia Sofia kan bli moské

• To underverk under eitt tak

• Berit Aalborg: «Hagia Sofia er Katedralenes mor»

---

Fakta:

---