Religion

Fersk kartlegging: Forventer religiøs tilrettelegging på sykehjem

60 prosent av Oslos innbyggere har en forventning om tilrettelegging for religiøse matpraksiser på sykehjem, viser ny rapport.

– I dag er det mange som har behov for individuell tilpasning av kosthold, ikke bare av tros- eller livssynsgrunner, men også av medisinske årsaker. Det kan gjøre at mange kjenner seg igjen i problemstillingen. Religiøse kostholdshensyn er dessuten langt på vei innarbeidet på sykehjem, noe som gjør at man har en forventning om det, sier forsker Daniel Arnesen ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

– I dag er det mange som har behov for individuell tilpasning av kosthold, ikke bare av tros- eller livssynsgrunner, men også av medisinske årsaker. Det kan gjøre at mange kjenner seg igjen i problemstillingen.

På oppdrag fra Tros- og livssynsutvalget har ISF utarbeidet en rapport om osloinnbyggernes forventninger til kommunens tilrettelegging på tros- og livssynsfeltet. Rapporten tar utgangspunkt i en spørreundersøkelse der nesten 2800 respondenter har svart på spørsmål om tiltrettelegging av matpraksiser, bønn og deltakelse i religiøse ritualer på sykehjem, skole og på andre arenaer.

Kartlegging

I undersøkelsen går det fram at 60 prosent av Oslos innbyggere har en forventning om at sykehjem tilrettelegger for beboeres matpraksiser som følger av tro eller religiøs tradisjon. 44 prosent forventer at offentlige instanser formidler kontakt til noen de kan snakke med om «de store spørsmålene i livet». Litt flere forventer at sykehjemmet legger til rette for deltakelse i ritualer i regi av tros- eller livs­synssamfunn, mens noen færre – 36 prosent – forventer at det legges til rette for samlinger med forankring i tros- eller livssyns­samfunn på sykehjemmet, melder ISF.

På spørsmål om forventninger til skole, svarer 35 prosent at det bør legges til rette for elevers bruk av skolens lokaler til bønn i friminuttene. Like mange forventer at skolen legger til rette for at elever kan delta ved gudstjenester i regi av Den norske kirke i skoletiden. Kun 15 prosent forventer at skolen formidler invitasjoner fra trossamfunn til religiøse samlinger utenfor skoletiden.

Flest kristne

Blant respondentene identifiserer en tredel seg som kristne, 19 prosent som ateister, ni prosent humanister/humanetikere, rundt fire prosent som muslimer. Mindre enn én prosent sa at de har henholdsvis jødisk, hinduistisk eller buddhistisk tro.

LES MER:

Får de eldste god nok behandling?

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion