Religion

Soloppgang etter mørketid

Også i år kommer dagen da mørketiden er over.

av Kjetil Gilberg

Jeg er oppvokst i nord, og husker de dagene sola endelig kom tilbake etter en lang vinter. Mørketiden hadde lagt en demper på humøret, og begrenset all aktivitet. Nå fikk vi fri fra skolen, slik at vi kunne nyte dagen til fulle. Mørke­tiden var over, og gleden sitret i kroppen over at vi gikk mot lysere tider.

Til lys

Alle de fire evangelistene var opptatt av at Jesu oppstandelse er et skifte fra mørke til lys. På langfredag senket det seg et totalt mørke over Jerusalem, et fortapelsens mørke. Selv om det var midt på dagen, var det like mørkt som på natten. Mørket var ikke bare fysisk. Fra langfredag levde disiplene i et tre dagers mentalt og sjelelig mørke, som får en lang nordnorsk vinter til å fortone seg som en sommerdag. Også framtiden så dyster ut for de to kvinnene som gikk til Jesu grav tidlig en morgen. Begge hadde forlatt alt for å følge Jesus, og det nye hverdagslivet ga dem grunnleggende mening og glede. Nå var det over. Han som hadde omtalt seg selv som verdens lys var død, det samme var håpet de hadde for framtiden. Hva nå?

Kvinnene hadde stått opp tidlig, og begynt å gå mens det ennå var mørkt. De hadde tatt med velluktende oljer, og ifølge evangelisten Markus var de framme ved graven da sola sto opp. Her oppdaget de at steinen var rullet vekk fra inngangen, og Jesu kropp var borte. Med ett sto to menn i skinnende klær foran dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er stått opp.». Kvinnene vendte tilbake og fortalte de andre sørgende om det de hadde opplevd. Fra andre steder i Bibelen vet vi at den oppstandne Jesus viste seg for kvinnene på vei til de andre, og de neste dagene viste han seg for disiplene. Han snakket med dem og spiste sammen med dem, og den mest skeptiske fikk kjenne på sårene hans. Senere viste han seg for mer enn 500 mennesker på en gang.

Selve grunnlaget

Det er vitneutsagn fra alle disse, som gjør at kirken i dag kan feire sin største festdag. Jesu oppstandelse er grunnlaget for hele den kristne tro. Kirken undervurderer ikke mørkets krefter, men feirer at Guds gode krefter er større. Derfor feirer den kristne kirke med jublende sang og evig takknemlighet, at oppstandelsen gir håp om ­lysere ­tider i enhver mørketid. Selv i døden finnes det lys. Derfor lyder kirkens påskehilsen fra alle verdens hjørner: «Kristus er oppstanden. Ja, han er sannelig oppstanden.»

Kjetil Gilberg

religion@vl.no

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion