Roser Human-Etisk forbunds retningslinjer for religionskritikk

– Vi trenger å ha et bevisst forhold til religionskritikk. Det er en del av vår tradisjon, sier Didrik Søderlind, livssynsrådgiver i Human-Etisk forbund.

HEFs landsstyre har nylig vedtatt en egen veiledning for humanistisk religionskritikk. I dokumentet, som finnes på HEFs hjemmesider, understrekes det at «ingen sider ved religion er hevet over kritikk». Samtidig understrekes det at «ikke all religionskritikk er like humanistisk».

«Humanister bør bygge allianser med, og støtte, religiøse mennesker som fremmer etiske og vitenskapelige verdier innad i religionene, heller enn å kritisere dem for at de ikke er enige med oss i ett og alt.», er ett av HEFs råd til sine medlemmer.

Vitenskapelige ateister

Den kristne forfatteren og skribenten Bjørn Are Davidsen mener rådene viser nye takter fra HEF:

– HEF har forstått at de må opptre på en annen måte enn en de har gjort tidligere, sier Davidsen.

– Er det ikke ikke-vitenskapelig å bekjenne troen på Guds eksistens, som de fleste religioner gjør?

– Rent personlig synes jeg det er mer vitenskapelig å være ateist enn kristen. Samtidig registrer jeg at en hel haug med folk som kan mer om vitenskap enn meg, er uenige. For å være helt ærlig gir jeg blaffen. Dette er fine folk jeg mye heller vil ha interessante samtaler med, enn å krangle, sier Søderlind.

– Hva er da dårlig religionskritikk?

– Religionskritikk på sitt verste er uinformert og basert på vandrehistorier. Den er demoniserende, med glidende overganger mot rasisme. Heldigvis er det meste av religionskritikk bedre enn dette.

Livssynshumanister først

Ifølge Søderlind er hensikten med dokumentet å minne medlemmer i Human-Etisk Forbund på at de bør være «humanister først, så religionskritikere». Søderlind sier at han selv ikke bryr seg så mye om folk tror på en gud eller ikke.

– Det jeg bryr meg om er kritikk og moral. Jeg sliter med å skjønne gudstro, og det er en av grunnene til at jeg bruker mye tid på det.

– Hvilket ansvar har har miljøer som HEF selv for at religionskritikken er kunnskapsfundert og ikke dømmende?

– Dømmende kan den godt være, så lenge den dømmer ut fra fakta, svarer Søderlind kjapt.

Livssynshumanisten mener at religionskritikk kan være med på å gjøre Norge bedre.

– Det er klart at det er ting i religiøse miljøer som må kritiseres, men det er også viktig å påpeke at religiøse selv står for mye av religionskritikken, sier Søderlind.

Roser Human-etisk forbund

Bjørn Are Davidsen mener at det ikke er gitt hvilket livssyn som er mest vitenskapelig. Selv gikk han fra å være ateist til å bli kristen, fordi han mente at kristendommen hadde best støtte fra vitenskapen.

I 2010 var Davidsen invitert på landsmøtet i HEF der religionskritikk var tema. Nå mener han livssynssamfunnet gir råd i samsvar med flere av forslagene.

– HEF har innsett at noe av religionskritikken som tidligere har kommet fra enkelte av HEFs representanter, ikke har vært så godt informert eller konstruktiv, sier han.

Davidsen mener det er forbilledlig av HEF å gå ut på denne måten.

– Dette er de beste retningslinjene for religionskritikk jeg har sett i Norge, sier Davidsen.

Uenighet mellom kristne og livssynshumanister

Også Espen Ottosen, kommunikasjonssjef i Norsk luthersk misjonssamband, er positiv til de nye rådene. Samtidig tror han det vil være uenighet blant kristne og livssynshumanister om nøyaktig hvilke religiøse praksiser som innskrenker enkeltmenneskets frihet og menneskerettigheter.

– For eksempel vil nok noen mene at omskjæring av guttebarn krenker menneskers grunnleggende rettigheter, mens mange – også andre livssynshumanister – avviser dette. Slik sett er det nok først når vi blir konkrete at uenigheten og skillelinjene oppstår.

LES MER:

• Nytt religionskritisk magasin skal bli samlestad for religionskritikk

• Verdenskjent ateist forsvarer religion

---

HEFs råd for religionskritikk

• Følgende er klippet fra dokumentet «Humanistisk religionskritikk»
• Humanister står i en religionskritisk tradisjon, enten de bare sier de ikke tror på en gud eller aktivt kritiserer religion. Men ikke all religionskritikk er like humanistisk.»
• «Det er forskjell på å kritisere en majoritetskirke og en utsatt etnisk-religiøs minoritet, i tillegg er det forskjell på religionskritikk og kritikk av statlig forskjellsbehandling av livssyn. Humanismen er ikke lenger en opprørsbevegelse, men del av den norske hovedstrømmen. Dette gir makt – og med makt følger ansvar.»
• «Mens noen kamper haster, kan andre vente. Å se forskjellen på dem krever at prinsipper veies mot hverandre og mot en mangefasettert og uoversiktlig virkelighet.»
• «Religionskritikk bør fremføres på en konstruktiv måte. Noen ganger kan et vennlig ord være det som skal til for at kritikken blir lyttet til, både hos de vi kritiserer og i den allmenne befolkningen.»
• Kilde: human.no

---