Twitter vil slå hardere ned på hat

Nylig varslet nettsamfunnet Twitter at de ville oppdatere sine retningslinjer mot hatefull oppførsel, og forby det de anser som dehumaniserende språk rettet mot religiøse grupper. Samtidig varslet de at dette var det første trinnet i et omfattende arbeid som over tid skal inkludere omtale av flere grupper. De kommer også med en rekke konkrete eksempler på dehumaniserende språk som de vil slå hardere ned på. Bruker du ord som «virus» eller «krypdyr» for å beskrive personer fra en bestemt religiøs gruppe, kan du risikere å få ditt innlegg fjernet – dersom det blir rapportert inn.

LES MER: Vanskelig å kartlegge hatytringer

Hat mot grupper

Marjan Nadim er sosiolog og forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Sammen med sin kollega Audun Fladmoe har hun forsket på hatytringer mot LHBT-personer og andre minoritetsgrupper. Hun er ikke overrasket over at Twitter nå ønsker å motvirke dehumaniserende språk rettet mot religiøse grupper, og viser til at norsk lovgivning om hatefulle ytringer også inkluderer religion.

– Religion er et av grunnlagene som er vernet, og det inngår i mange definisjoner av hatefulle ytringer, sier hun.

Hun forklarer videre at begrepet «hatefulle ytringer» ofte kan misforstås i en norsk språklig kontekst.

– Det handler ikke først og fremst om ytringer rettet mot individer. Det handler om ytringer som er egnet til å spre hat mot grupper, understreker hun.

LES MER: Hver fjerde LHBT-person utsatt for hatefulle ytringer

‘Må tolkes i sin kontekst.’

Blant de mange tilbakemeldingene Twitter har fått, er det spesielt tre ønsker som går igjen: Klarere retningslinjer, konsekvent håndhevelse og en avgrensning av hva som anses å være hatefullt. Flere mener det bør være lov å kunne bruke den samme type språk som det hatgrupper gjør, såfremt hensikten er å kritisere hatgruppene. Det mener Nadim er en legitim bekymring.

– Det er ikke egentlig mulig å definere på forhånd hva som er et konkret eksempel på en hatefull ytring, fordi den må tolkes i sin kontekst, sier Nadim, som mener det er et problem at algoritmene på sosiale medier ikke klarer å skille mellom brukere som prøver å rette oppmerksomhet mot andres retorikk ved å gjengi det de har sagt.

– Det er noe helt annet å rette oppmerksomhet mot noen tilfeller av hatefulle ytringer, og det å faktisk fremsette dem selv, sier hun.

LES MER: «Stiller spørsmål» ved Holocaust i romfolkmagasin

Stor brukerkrets

På forum som 4chan har enkelte brukere utviklet en intern sjargong som brukes til å formidle rasisme og hets. Nadim frykter ikke at dette nå vil kunne skje på Twitter.

– Twitter er for stort til at det utvikler seg et internt språk. Det kan godt hende at det finnes subkulturer på Twitter, men Twitter har en såpass allsidig og stor brukerkrets, sier hun.

Nadim mener det har vist seg å være krevende å få bukt med hatefulle ytringer uten å ty til drastiske grep, som streng moderering.

– Dette er et problem vi ikke blir kvitt helt sånn med det første og i hvert fall ikke med veldig enkle virkemidler, avslutter hun.