Ingen undergang uten religionsfag

– En bedre forståelse av samfunnsøkonomi er rett og slett viktigere, sier Torkel Brekke, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Han forsvarer nå sosiologen Gunnar Aakvaags omstridte utspill om religionsfaget i gårsdagens Vårt Land. Brekke mener også at sentrale argument for å forsvare religionsfagets plass i skolen rett og slett ikke holder vann.

– Det er jo ikke slik at alle land har et religionsfag som ligner på vårt. Tvert imot. Og det er ikke slik at land som ikke har et slikt fag går under, sier han.

Modell

Det var i en kommentar i Morgenbladet at Aakvaag fremmet sitt forslag om å droppe religionsfaget. Han etterlyste at elevene lærte om Den norske modellen, og det han så som ryggraden i den sosiale organiseringen i Norge. Mer spesifikt handlet dette om trepartsamarbeidet i arbeidslivet, om basisinstitusjonene i samfunnet og hvordan disse blir en plattform for menneskelig utfoldelse, om hvordan staten forhandler med ulike aktører for å sikre mennesker likebehandling, samt hvordan liberale rettslige og politiske ordninger sikrer individet frihet.

Men skal dette inn, må noe annet ut, påpekte Aakvaag:

«Med tanke på hvor mye viktigere Den norske modellen er for gjennomsnittsnordmannens verdier, identitet, livssjanser, livslykke og fremtid enn religion, er det på grensen til absurd at det finnes egne fag for religion både i grunnskolen og videregående skole, mens Den norske modellen ikke engang nevnes i de nye forslagene til læreplaner,» skrev han i artikkelen.

Overbelastet fag

– Jeg er langt på vei enig, sier Torkel Brekke, og argumenterer med at faget har et iboende problem: Det skal nemlig oppfylle to ting samtidig:

• Skape en trygg identitet forankret i en norsk, kristen tradisjon.

• Vektlegge mangfold og ta hensyn til religions- og livssynsminoriteter.

– De oppgavene er sannsynligvis uforenelige innenfor fagets rammer, og det blir derfor et overbelastet fag. Man tror at man kan fylle det med mye læring om toleranse, og samtidig hjelpe barn og unge til å bli trygge på egen identitet, sier Brekke, som også tidligere har kritisert faget.

Det skjedde i et Civita-notat i etterkant av at H, Frp, KrF og V i hadde inngått sin avtale om KRLE-faget i 2013. Her skriver Brekke at mye av dagens religionsfag med fordel kunne vært lagt inn under andre fag, for eksempel ved å ta ut hele det historisk, norske, identitetsbyggende elementet og legge dette til andre fag, som historie eller samfunnsfag.

Sementerende

Hans andre argument, er at faget og undervisningen bygger på det han ser som et problematisk religionsbegrep. Dette ligger til grunn både for den nevnte regjeringsavtalen og andre sentrale offentlige dokumenter, skriver han i Civitanotatet.

– Det ligger noen uuttalte premisser til grunn for å undervise om religion på den måten man gjør, og som jeg mener det er grunn til å stille spørsmål ved. Religion blir forstått som en samling monolittiske størrelser, der noen enten tilhører det ene eller det andre, eller aktivt ikke tilhører en religion. Det er noen sementerende og rart med dette, sier Brekke til Vårt Land.

Mangfold?

Mange har forsvart faget ved å vise til at det er et spesielt viktig fag «i dagens pluralistiske samfunn». Argumentet holder ikke, mener Brekke:

– Alle snakker om at Norge er så mangfoldig, men det er det ikke. Norge har lav grad av religiøst mangfold sammenlignet med de fleste andre land. Det er viktig å lære om toleranse, og jeg tror det da er klokt å ruste opp lærerutdanningen. Lærerne må ha en sofistikert forståelse, og kunne takle misforståelser og essensialisering av religion i en klasseromssituasjon, sier Brekke, og mener Aakvaag peker på et viktig problem:

– I ideell verden burde jo elevene lære om alt. Men det er ikke mulig. Så hva blir da viktigst? Da kommer selvfølgelig ikke religion øverst. En bedre forståelse av samfunnsøkonomi er rett og slett viktigere.

– Dette sier du som religionsviter?

– Ja, vi må legge av oss egne interesser her. Jeg synes selvfølgelig det er viktig at noen smarte, unge mennesker studerer religion og forstår religionens rolle, men her snakker vi om skolen, og der må prioriteringene være harde. Jeg mener at flest mulig fag i skolen skal være metodefag, at man lærer barn ulike måter å tenke på. At dette ofte mangler, ser vi hos mange av studentene. De begynner på universitetet, og må venne seg til å tenke systematiske uavhengig av innholdet.