Religion

Troen står ikke i veien for partnervalg

Nordmenn blir mer åpne for å finne en partner med et annet livssyn. – Det er noen spørsmål vi ikke diskuterer, sier

I Skien menighet ble mange kirkegjengere overrasket da sokneprest Hege Merethe Andal Hofsten giftet seg med en Human-Etisk Forbund-ansatt.

– De fleste kristne jeg kjenner har uttrykt glede på mine vegne. De som har truffet Erik skjønner jo at han er en fin fyr. Det er også noen som har undret seg litt over koblingen, mens andre har lurt på om det ikke hadde vært bedre om jeg hadde funnet meg «en 
ordentlig kristen mann», forteller Hege Merethe.

I fjor sommer giftet hun seg med Erik Andal Hofsten, som også jobber som seremonimester ved vigsler og gravferder i Human-Etisk Forbunds regi.

– Vi unngår å diskutere skolegudstjenester, for det er vi rykende uenige om. Jeg synes det kan være vanskelig å forstå troen hennes til tider, men jeg forstår at den er viktig for henne, sier Erik.

Mer vanlig

En ny undersøkelse fra Storbritannia viser at 42 prosent av britene sier de ville «vært komfortable med at partneren hadde veldig ulike religiøse synspunkt enn en selv». Felles religion blir ansett som mindre viktig enn intellektuell kapasitet, livsinnstilling og viljen til å gjøre husarbeid og vaske. 45 prosent oppgir imidlertid at de ønsker å dele religiøst ståsted med sin partner.

Johne Stødle er prest og arbeider som sjelesørger for unge kristne mellom 18 og 30 år ved Ventil i Oslo, som drives av Modum Bad. Han mener det er mindre viktig for unge par å ha felles religion enn tidligere.

– Jeg tror det har skjedd en endring i forkynnelsen. Mens man tidligere kanskje rådet unge kristne til å bli sammen med andre kristne, har jeg aldri opplevd at dette spørsmålet har blitt tematisert fra en talerstol. I dag er vi vel mer åpne for å leve sammen med en partner med en annen tro. Samtidig møter jeg mange unge som ønsker å finne en partner som deler troen deres, sier Stødne.

Livssynsglade

Det var interessen for livssyn som førte ekteparet Andal Hofsten sammen. De møtte hverandre på oppstartsmøtet i Samarbeidsrådet for tro og livssynssamfunn våren 2016.

– Jeg opplever at vi tenker veldig likt om livet her og nå, og har samme moralske prinsipper. Spørsmålet om livet etter døden er vanskeligere. Men hun tror ikke at jeg går fortapt mens hun kommer til himmelen. Vi er enige om at vi ikke kan vite noe om livet etter døden, sier Erik.

Presten mener hun har stor nytte av ateistens perspektiver i arbeidet sitt.

– Jeg pleier å lese prekenene mine til Erik, og blir noen ganger utfordret både på eget guds-
bilde og større dogmatiske spørsmål. Det kan handle om brutaliteten i Det gamle testamentet, eller det evige ondes problem. Jeg kan ikke bare forsvare disse historiene, de er vanskelige og komplekse, sier Hege Merethe, som opplever at diskusjonene deres styrker troen hennes, og gjør henne mer bevisst på hva hun egentlig står for.

Erik mener de aldri hadde blitt et par hvis han hadde vært kristen.

– Hvis jeg hadde vært kristen hadde vi nok ikke vært sammen. Jeg er liberal fordi jeg ikke tror på det som sies i Bibelen, men hvis jeg hadde trodd, hadde jeg tatt dens ord mer bokstavelig. Jeg ville for eksempel ha vært skeptisk til kvinnelige prester. I dag plukker kristne litt her og der fra Bibelen, sier han.

«Ikke så viktig»

Samlivs
psykolog Frode Thuen ved Høgskolen i Bergen mener ektepar med ulik tro kan klare seg helt fint.

– Generelt kan man si at likheter og forskjeller kun blir viktig idet man får problemer i et forhold. Når man er lykkelige er det ingen par som sier «vi er så forskjellige». Det er uviktig, fordi man har det bra. Men når man får problemer, prøver man ofte å forklare vanskelighetene ut i fra forskjeller: «Vi forstår ikke hverandre, vi er så ulike», sier han.

– Så det er ikke sånn at like barn leker best, også når det kommer til tro og livssyn?

– Det er sjelden at felles tro er årsaken til en forelskelse. Og når forhold ryker er det som oftest fordi man ikke har prioritert hverandre. Men i en slik situasjon er det lett å skylde på personlighetsforskjeller, som for eksempel ulike verdier, svarer Thuen, og legger til at en felles tro overhodet ikke er noen garanti for at et forhold skal fungere.

Ulik betydning

Thuen påpeker imidlertid at mange faller for personer som er noenlunde lik en selv i personlighet, utdanning og grunnleggende verdier.

– For noen er tro enormt viktig for ens identitet, for andre mindre viktig. Det kan sammenlignes med politisk ståsted. For Gro Harlem Brundtland og Arne Olav Brundtland var politisk tilhørighet enormt viktig for deres identitet. Siden de tilhørte forskjellige partier, måtte de være ekstra bevisste på å vise respekt for den andre. Men for andre kan ulikt politisk ståsted være uproblematisk, og dette gjelder også religion, sier 
Thuen.

Biskop i Borg, Atle Sommerfeldt, mener religion er viktigere for identitet enn andre typer holdninger.

– For meg og den tradisjonen jeg står i, er den kristne troen mye mer enn en mening. Den er grunnleggende for min identitet og for min virkelighetsforståelse, og har vært en grunnleggende bærebjelke i mitt eget ekteskap. For meg har det derfor vært naturlig at det mennesket jeg har mest intimt samvær med deler denne identiteten og virkelighetsforståelsen. Men jeg innser at mennesker har ulike forhold til tro, og ulike måter å kommunisere på, sier Sommerfeldt.

Han mener en viktig årsak til at kristne gifter seg med kristne er at de ofte beveger seg i samme typer omgangskrets.

– Og det er jo ikke dumt å bruke litt fornuft, også når det gjelder kjærlighet, legger biskopen til.

Han er imidlertid enig med Thuen i at felles religion ikke er avgjørende for hvem man forelsker seg i.

– Den romantiske kjærligheten har nok et fortrinn i vår kultur, og trumfer sosial klasse, kulturell bakgrunn og tros eller livssyn, sier biskopen, som tror interreligiøse ekteskap blir mer vanlig.

– Det er en naturlig utvikling i et flerreligiøst samfunn, sier Sommerfeldt.

Hvor viktig er felles tro?

– Hvor viktig er en felles tro eller livssyn for et samlivsforhold? spør Vårt Land ekteparet Andal Hofsten.

– Det at vi lever sammen betyr vel i og for seg at for oss har det mindre betydning. Erik lar meg praktisere min tro fritt, han respekterer meg og er aldri negativ eller nedlatende når vi snakker om tro og religion, og det gjør vi ganske ofte. Mitt liv sammen med Erik hindrer meg ikke i min religiøse praksis, det hadde gjort forholdet vårt helt umulig, sier Hege Merethe.

Ekteparet er imidlertid enige om at det ville ha vært vanskeligere om felles barn var med i bildet.

– Jeg tenker at det viktigste er at man deler en interesse for disse spørsmålene. Om man liker Beatles eller Rolling Stones best, er ikke så viktig, så lenge man er glad i musikk. Det hadde vært mye verre hvis hun var fotballentusiast, for det har jeg ingen interesse av, sier Erik.

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion