Religion

‘Bare gode nok til å pusse biskopens sko?’

Den kongolesiske legen Denis Mukwege spør hvorfor protestene ikke runger høyere mot overgrep mot kvinner. Religiøse ledere har nøkkelrolle, sier norske bistandsaktører.

En ny FN-rapport viser at flere land i Midtøsten og Nord-Afrika­ går feil vei i likestilling. Lav yrkes­deltakelse for kvinner, vold i ekteskapet og seksuell trakassering blir langt på vei ­akseptert, ifølge rapporten fra UN Women og Promundo, som Vårt Land skrev om fredag.

LES MER: Like negativt kvinnesyn som fedrene

– Dessverre er dette kvinnefiendtlige holdninger og handlinger som vi ser i mange land der vi jobber, ikke bare i Midtøsten, bekrefter generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp.

Mukwege

Hun ble sterkt berørt da den kongolesiske legen Denis Mukwege under generalforsamlingen til Det lutherske verdensforbund (LVF) i Namibia før helgen, holdt en flammende tale mot vold og undertrykking av kvinner:

– Det er opp til oss, Martin Luthers arvinger, gjennom Guds ord, å utrydde alle de macho-demonene som herjer verden, slik at kvinner som er ofre for mannlig barbari kan få oppleve Guds styrelse i sine liv, sa Mukwege, som ble møtt med rungende­ ­applaus.

LES MER: Har behandlet 35.000 voldtatte kvinner

Mukwege, som flere ganger er nominert til Nobels fredspris, ser daglig resultatene av groteske overgrep mot kvinner i sitt arbeid med kongolesiske voldtektsofre. Som hovedtaler rettet han pekefingeren både mot kirkelige ledere og afrikanske menn. Han spurte hvordan «vi som afrikanske menn kan tolerere at dette pågår», og om det i 2017 «fortsatt er slik at kvinner­ bare er gode nok til å pusse ­biskopens sko».

Festtaler

Helland sier Mukwege går til kjernen i et av de største problemene i kampen for utvikling.

– Vi hører mange fine festtaler om likestilling, også fra religiøse ledere. I virkeligheten merker vi hele tiden kjønnsrollepress, der kvinner forventes å kle seg slik og slik, ikke snakk for mye, og mange mer alvorlige begrensninger, sier Helland.

Kirkens Nødhjelp jobber særlig med religiøse ledere og strukturer for å fremme kvinners rettigheter. Både fordi de er sentrale holdningsskapende aktører, men også fordi de i mange tilfeller står for holdninger som begrenser kvinners muligheter.

– Nylig har vi sett hvordan konservative kristne kretser i USA og andre steder, sammen med muslimske aktører, driver fram en politikk som gir alvorlige tilbakeslag for kvinners ­reproduktive rettigheter og helse,­ sier Helland.

Sist høst var det stort demonstrasjonstog i Rio de Janeiro (bildet) mot omfattende vold mot kvinner, etter en grov gjengvoldtekt mot en kvinne i utkanten av byen. Religiøse ledere har en nøkkelrolle i kampen for likestilling, mener norske bistandsaktører.
Sist høst var det stort demonstrasjonstog i Rio de Janeiro (bildet) mot omfattende vold mot kvinner, etter en grov gjengvoldtekt mot en kvinne i utkanten av byen. Religiøse ledere har en nøkkelrolle i kampen for likestilling, mener norske bistandsaktører.

Tilbakeslag

Helland mener konservative religiøse krefter har bidratt til å påføre kvinnekampen tilbakeslag på flere områder de siste 10–15 årene.

– I så måte er situasjonen hakket verre i land der islam dominerer. Så er spørsmålet i hvor stor grad dette skyldes islam som ­religion, eller kultur. Dette griper inn i hverandre, påpeker Helland.

Daglig leder Gro Lindstad i FOKUS, Forum for kvinner og utviklingsspørsmål, sier at de dystre konklusjonene i rapporten­ om kvinners kår i Egypt, Marokko, Libanon og Palestina, dessverre­ ikke begrenser seg til denne ­regionen:

– Senest på nyåret vedtok den russiske nasjonalforsamlingen en ny lov som i realiteten signaliserer at det er greit å slå kvinner litt, bare man ikke denger dem for hardt. Og i USA har velgerne stemt inn som president en mann som trakasserer kvinner, påpeker Linstad.

Frustrerte menn

FOKUS-­lederen påpeker at kvinner kommer særlig dårlig ut hvis det oppfattes som de truer menns ­posisjon. Det skjer ikke minst når økonomien stagnerer:

– I land med stor og stigende arbeidsledighet er det en tendens til at volden mot kvinner øker, fordi arbeidsløse menn opplever frustrasjon. Vi ser også at i tilfeller der kvinnen kommer ut i jobb, så kan mannen føle sin maskulinitet og posisjon som familiens leder truet, sier Linstad.

Eksempelvis er kvinner i Bangla­desh som har fått mikrolån for å skape sin egen lille virksomhet, i større grad enn andre utsatt for vold og trusler om vold, både fra ektefeller og sviger­familie. Mange fratas peng­ene, og blir sittende med gjeld og ­ingen inntekt.

Utviklingsmål

Tross enorme problemer med kvinnefiendtlige strukturer og holdninger, vil verken Helland eller Lindstad avskrive mulighetene til å nå det svært krevende femte av de globale utviklingsmålene, om full likestilling innen 2030.

– Dette er trolig det vanskeligste, men også det viktigste av de 17 utviklingsmålene. Mislykkes dette, mislykkes også de andre bærekraftsmålene, sier Helland.

Må gjennomsyre alle felter.

Generalsekretær Gry Larsen i CARE, underskriver det Helland sier:

– En av de største barrierene mot at vi ikke nådde alle FNs ­tusenårsmål i 2015, var at vi ikke kom langt nok i å bedre kvinners kår. Derfor er det avgjørende at det femte delmålet om full likestilling gjennomsyrer arbeidet også med de 16 andre målene, sier Larsen.

LES MER: Frykter sultkrise fører til flere overgrep 

Religiøse ledere

Larsen mener at selv om religiøse krefter noen steder virker hemmende på arbeidet for kvinners rettigheter, så utgjør også religiøse aktører en mulighet til å komme videre.

– I mange av landene der vi er engasjert spiller religion en avgjørende rolle i folks liv, og da betyr det mye å klare å komme i dialog og teologisk diskusjon med religiøse ledere som har stor påvirkningskraft, sier Larsen.

Anne-Marie Helland har ­erfart at veien videre ofte kan gå gjennom teologisk refleksjon i enerom sammen med religiøse ­ledere, ikke i plenum:

– Kvinners rettigheter og likestilling er ofte sensitive spørsmål, der selv sentrale teologiske ledere ofte ikke har nok kunnskap. Uten adgang til rolig teologisk refleksjon rundt slike spørsmål, ender de ofte opp med å forsvare konservative standpunkter hvis de blir konfrontert, sier Helland.

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Religion