Skildrer dommedag for spenningens skyld

«To kvinner skal male på samme kvern. Den ene blir tatt med, den andre blir igjen.» Det kunne vært en oppsummering av plottet for den amerikanske TV-serien The Leftovers, men det er et sitat fra Lukasevangeliet.

Serien er nå inne i sin siste sesong. Den handler om at to prosent av jordas befolkning plutselig har forsvunnet. Menneskene som er igjen, prøver å forstå og forholde seg til det som har skjedd.

Serieskaper Tom Perrotta forteller i et intervju med New York Times at bortrykkelsen han skildrer, kun er lånt fra Bibelen for å utforske kollektive traumer og sorg. Han kaller det en «agnostisk apokalypse». Parallellene til Bibelen er likevel tydelige.

Overivrige

Science fiction er i stor grad avhengig av kristen endetidsforkynnelse, mener Sverre Bøe. Han er teologiprofessor på Fjellhaug Internasjonale Høgskole og har en doktorgrad i ­Johannes’ åpenbaring.

Et kjent eksempel på samme tema er Left Behind-serien, som ble lansert i 1995. Bøkene handler om en verden der de kristne har blitt rykket opp. De 16 bøkene i serien har solgt over 63 millioner eksemplarer på verdensbasis. Det har også kommet fire filmer, den siste fra 2014 med Nicolas Cage i hovedrollen.

En liten dæsj bibel, en stor dæsj politikk, et fengslende plott, og god markedsføring, er beskrivelsen Sverre Bøe gir av Left ­Behinds suksessoppskrift. Han tror temaet endetid vil engasjere så lenge det finnes kristne som leser Bibelen.

På 70-tallet ga ønsket om å ta Bibelens beskrivelser av endetida på alvor, flere pussige utslag. Bøe husker bøker og filmer der piloten var den eneste kristne, og panikken bredte seg i flyet da han ble rykket opp og passasjerene måtte ta over styringa. I en annen film forsvant den kristne keeperen når laget lå under og det kun var sekunder igjen av kampen.

– Noen var overivrige med å ta denne tematikken helt hjem. Selv om det var alvorlig ment, så de aller fleste kristne på dette som noe komisk, sier Bøe.

LES OGSÅ: Science fiction-aktige dommedags­skikkelser presser seg fram i nye norske tegneserier

God reklame

Ideen om at de frelste rykkes opp fra jorda før de store prøvelsenes tid skal komme, har vært en mer sentral tanke i forkynnelsen i evangelikale kristne miljøer i USA enn her hjemme, forklarer Asbjørn Dyrendal, professor i religionsvitenskap ved NTNU, og forfatter av boka Dommedag!

Han tror at én av årsakene til at tanken om bortrykkelse er ­populær, er at det er en god måte å markedsføre en religiøs bevegelse på. Forestillingen baserer seg som regel på en tung samfunnskritikk, der de religiøse ser et behov for at verden slik vi kjenner den må opphøre. Det sosiologien kaller religion i profetisk modus ser derfor for seg at Gud eller andre krefter vil sørge for et radikalt skifte – en dommedag.

– Det fungerer som forkynnelse fordi du gis en fordel ved å være på innsiden: Å ikke gå fortapt. De gjenværende må lide, men du slipper.

LES OGSÅ: To gamle framtidsskildringer minner mistenkelig om vår samtid. Kan science fiction påvirke historiens gang?

Tomrom

Bortrykkelse er direkte omtalt i Paulus første brev til Tessalonikerne og i Matteus- og Lukasevangeliet. Paulus snakker om å bli «rykket bort i skyene for å møte Herren i luften».

– Jesus bruker ikke begrepet å rykkes opp, men snakker om en plutselig forsvinning, sier Sverre Bøe.

Spørsmålet er bare når denne bortrykkelsen finner sted – i forbindelse med at Jesus kommer tilbake, eller tidligere?

Den britiske presten John ­Nelson Darby lanserte på 1830-tallet ideen om at livet på jorda skal fortsette etter at de kristne er rykket opp. Denne tolkningen lever fortsatt i noen kristne miljøer. Samtidig er ikke dette en lære vi finner igjen i noen av de store, internasjonale kirkesamfunnene, understreker Sverre Bøe. Han mener det ikke finnes bibeltekster som klart understøtter denne tanken.

– Det er ikke vanskelig å se for seg hvilke tomrom de kristne etterlater seg i familier og i samfunnet dersom verden skulle fortsette uten dem, sier Bøe.

LES OGSÅ: Verden går stadig under i ungdomslitteraturen

Lett å misforstå

Det er få ­temaer han får så mange spørsmål om å snakke om, som endetid, dom, Harmageddon og bortrykkelse, forteller Sverre Bøe. Da han i fjor holdt seminaret «Endetid for dummies» på UL, Norsk Luthersk Misjonssambands sommerstevne for ungdom, var det så fullt i lokalet at folk satt i vinduskarmene.

Han er samtidig usikker på om det er en god eller dårlig idé å bruke tematikken i populærkulturelle framstillinger, slik som i The Leftovers.

– På en måte er det litt dumt, fordi temaet veldig lett løsrives og misforstås. Men kanskje kan også en lettvint bruk av saken treffe en eller annen samvittighet slik at hele spørsmålet om dommens dag faktisk blir viktig.

Bøe sier at han tror på en Gud som til og med kan bruke løsrevne bibeltekster til noe større enn de som dro dem fram, egentlig mente. Samtidig husker han en grov underholdningsmisbruk av tematikken under 70-tallets jesusvekkelse.

– Kan slike fortellinger skremme folk?

– Absolutt, og det kan også være misbruk. Men hvis Gud virkelig skal dømme levende og døde, så er saken skremmende for alle som er uforberedt.

LES OGSÅ: Valkyrien handler om frykten for at verden skal gå under

Total forvandling

Selv om mange kan være redde for dommedag, tror religionsviter Asbjørn Dyrendal at de fleste som tror at dommedag snart skal inntreffe, enten blir apatiske eller lykkelige.

– Jeg sliter litt med å forklare folk at mange religiøse ser på dommedag som noe positivt. Det handler om håpet om en total forvandling. Som troende er det ofte dette aspektet en setter høyest pris på – selv om de populærkulturelle fortellingene sjelden handler om dette, sier Dyrendal.

Teologen Sverre Bøe er enig i at ideen bak er positiv, men tar likevel forbehold.

– Jeg er glad for å vite at Gud skal ta oppgjør med ondskapen, men det smerter å tenke på at mange ifølge Bibelen blir stående på feil side etter regnskapsdagen.

Asbjørn Dyrendal tror at et dominerende sekulært samfunn kan bidra til å styrke misforståelsen om at dommedag først og fremst handler om død og katastrofe, når det egentlig handler om at det som er verdt å ta vare på, kommer til sin rett. Årsaken er at de fleste filmer og tv-serier om dommedag, handler om ødeleggelse.

Dyrendal mener dette også er en av grunnene til at dommedag fungerer godt som dramaturgisk grep. Han sammenligner apokalyptiske filmer med blant annet zombiefilmer, som begge handler om samfunn som går i oppløsning.

– Etter en opprykkelse eller en dommedag, oppstår gjerne en krise. Samfunnet blir kanskje enklere enn før, noe som gir tydeligere konflikter enn de vi har til daglig.

De menneskelige utfordringene forsterkes, fordi dilemmaene blir klarere.

– Hvordan skal vi hanskes med en sivilisasjon i krise? Det ligger en mulighet til forføring i slike fortellinger.