Religion

Zeenat brent i hjel – 5.000 døde i æresdrap

Zeenat Rafiq døde 18 år gammel. Hun ble drept av moren. Verden rundt krenkes kvinner grovt. Religiøse ledere kan hjelpe, sier bistandsgeneral.

Tenåringsdatteren giftet seg med kjæresten. Mot familien vilje. Zeenat Rafiq og Hassan Khan hadde vært kjærester lenge. Men Rafiqs familie avslo gjentatte ganger ekteskap. Da rømte paret.

Men så skiftet Zeenat Rafiqs mor brått holdning. Hun inviterte datteren hjem for å feire ekteskapet. Rafiq valgte å reise hjem til Lahore i Pakistan.

Hun døde fastbundet på en sprinkelseng i barndomshjemmet i juni fjor. Moren, med hjelp fra sønnen, bandt datteren og dynket henne i parafin. Så tente hun på.

Zeenat Rafiq ble et nytt offer for æresdrap. Hvert år tar æresdrapene livet av rundt 1.000 kvinner i konservative, muslimske kretser i Pakistan.

Seksualisert vold

FNs utviklingsprogram (UNDP) gir årlig ut en rapport om utviklingen i alle land i verden, kalt Human Development Report. 2016-rapporten forteller at kvinner holdes systematisk nede, verden over. Og drepes.

Her er sju hovedfunn:

• 5.000 kvinner ble offer for æresdrap i fjor – tallet ligger stabilt på dette nivået.

• 1 av 3 kvinner verden over er blitt utsatt for fysisk eller seksualisert vold.

• 20 prosent av kvinner er blitt utsatt for seksualisert vold som barn.

• I 46 land finnes det ikke et lovverk som beskytter kvinner mot vold i hjemmet.

• I 18 land må kvinner få sin manns tillatelse for å søke om jobb, og i 100 land er kvinner utestengt fra noen yrker på grunn av sitt kjønn.

• Hvert år blir 15 millioner jenter under 18 år giftet bort i utviklingsland.

• 200 millioner av jenter/kvinner som lever i dag er omskåret.

Religiøse ledere som endringsagenter

I Digni, en bistandsparaplyorganisasjon for 20 kristne organisasjoner og trossamfunn, leser fungerende generalsekretær Elizabeth Laura Walmann UNDP-rapporten med stor interesse.

Hun mener trosbaserte organisasjonene som jobber på bistandsfeltet har en unik mulighet til å engasjere religiøse ledere som endringsagenter.

For forandrings trengs når det kommer til kvinners kår, poengterer Walmann:

– Det er nedslående å se at verden ikke er kommet lenger, tross riktig utvikling på det materielle og fysiske plan. Vi kan bare forestille oss alle enkeltskjebnene og lidelsen som ligger bak disse tallene. Diskriminering og vold av psykisk, fysisk og seksualisert art kan gi store traumer som reduserer livskvaliteten for mange.

Patriarkalsk holdning

Her kommer religiøse ledere inn, forklarer Digni-sjefen:

– De trosbaserte organisasjonene kan gjøre en stor forskjell på dette området fordi en del av de kvinneundertrykkende holdningene kommer fra en patriarkalsk holdning som leses ut av de hellige skriftene.

– Hva kan trosbaserte hjelpeorganisasjoner utrette?

– Misjonssambandet hadde et prosjekt i Etiopia der de jobbet for å få slutt på omskjæring av kvinner. Man brukte prester og imamer aktivt i prosessen. Prosjektet greide å vise at verken Koranen eller Bibelen krever omskjæring av kvinner, og gjennom samfunnsdialoger fikk man et språk for å snakke om temaer som var veldig tabubelagte. Prosjektet var en stor suksess, og siden religion er en så sentral del av manges liv, tror vi at rettighetsarbeid som kommer fra trossamfunn lettere når ut og blir akseptert i mange samfunn, enn sekulære initiativer som fort kan bli beskyldt for å være vestlig propaganda.

Walmann understreker at man ikke skal godta at fysisk, psykisk og seksuell vold rettferdiggjøres gjennom «vår hellige bok og vår Gud».

Skadelige tradisjoner

Bistandslederen påpeker at i kampen for kvinners rettigheter må man balansere mellom kultursensitivitet og utfordring av skadelige tradisjoner.

– Hvorfor må man det?

– Når vi jobber med utviklingsarbeid, retter vi oppmerksomheten mot skadelige tradisjoner. Det vil si områder der menneskerettighetene brytes, eller der mennesker på andre måter undertrykkes systematisk. Vår mål er ikke å «vestliggjøre» alle kulturer i verden. Tradisjoner er en viktig del av folks liv, men der mennesker lider under tradisjoner, ønsker vi å hjelpe kulturen med å selv finne gode alternativer. Et eksempel på dette er PYM (De Norske Pinsemenigheters Ytremisjon) sitt prosjekt mot kvinnelig omskjæring blant Maasaiene i Kenya. Programdirektør Jane Lanoi forteller at Maasai-kulturen er veldig vakker og at man kan lære av samholdet og vennskapet menneskene i denne kulturen viser mot hverandre. Likevel er deler av kulturen negativ i den forstand at kvinnene lider både fysisk og psykisk. Prosjektets mål har derfor vært å opplyse om de negative sidene av denne tradisjonen, og man tilbyr nå en alternativ overgangsrite der omskjæringen er utelatt. På denne måten kan man ta vare på det vakre i kulturen, men finne bedre løsninger der tradisjonen skaper menneskelig lidelse.

Fikk dødsdom

Zeenat Rafiqs mor ble i januar dømt til døden for drapet på datteren.

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion