Det var så jevnt at tellekorpset måtte settes inn på Ap-landsmøtet lørdag ettermiddag. Men fintellingen viste at ledelsen gikk på et nederlag. Nå går Arbeiderpartiet inn for å fjerne K'en i skolens livssynsfag, KRLE.
Før avstemningen gikk flertallet i redaksjonskomiteen inn for sentralstyrets innstilling om å beholde K'en i KRLE-faget. Både partileder Jonas Gahr Støre og nestleder Hadia Tajik hadde dagen før tatt talerstolen i bruk for å appellere om flertall for KRLE.
AUF nektet derimot å gi seg.
Da heller ikke den viktige redaksjonskomiteen som sluttforbereder vedtak ikke lot seg forene om livssynsfaget, tok AUF-nestleder Ina Rangønes Libak dissens i komiteen. Fra talerstolen leverte hun et flammende forsvar for å fjerne K'en før avstemningen.
Og kort etter var det «opprørerne» som vant med 160 mot 140 stemmer.
LES OGSÅ: Hadia Tajik med kraftfullt forsvar av KRLE
Skuffelse i KrF
I KrFs rekker er det skuffelse:
«Ap er gjenkjennelige. Vil fjerne K'en i KRLE. Det er klart at om lag halvparten av innholdet i faget fortjener jo ikke 25% av navnet», tvitret påtroppende KrF-nestleder, Kjell Ingolf Ropstad, lett lakonisk straks resultatet var klart.
– Jeg er skuffet over at Ap vil kutte K'en. KrF kjempet inn igjen kristendommen i KRLE-faget. For KrF er det helt naturlig at innholdet i faget gjenspeiles i navnet, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til Vårt Land.
På spørsmål om dette har skapt avstand til KrF, bemerker Ap-leder Jonas Gahr Støre at det også har vært motstand mot K'en i kristne miljøer som står KrF nær.
– Dette var en «nær» votering, salen var nesten delt. Det handlet om bokstaven i navnet, for det har ikke vært et innlegg om å endre innholdet i faget, sa Støre da han møtte pressen etter at programmet var banket gjennom lørdag ettermiddag..
– Ap har fridd til KrF. Hvordan skal dere presentere dette som en invitasjon?
– Disse enkeltsakene er ikke frierier. Dette er arbeid med politikk. De er uttrykk for hva som springer ut av de 5.000 forslagene som har kommet inn og vårt verdigrunnlag. Jeg har verken hørt samarbeidshensyn fra talerstolen eller innspillene som har kommet fra organisasjonen, sa Støre.
Ap-ledelsen venter på resultatet av avstemningen av KRLE. Jonas Gahr Støre har ønsket å beholde K'en i navnet. Foto: Per Anders Hoel
– Ofrer elver i politisk spill
AUFs nestleder, Ina Rangønes Libak, sa derimot langt på vei at forslaget om å beholde K'en var renspikket frieri til Kristelig Folkeparti da hun holdt appell før avstemningen:
– Vi må være de som sier at norske elver er for viktige til å bli ofret i et politisk spill som er forhandlet fram på bakrommet for å presse seg til regjeringsmakt. For det var nettopp det Høyre og Frp gjorde. De brakte den politiske dragkampen inn i skolegården. De fører en politikk som overstyrer lærere og de skolefaglige rådene, tordnet hun.
Anniken Huitfeldt sa torsdag til Vårt Land at det er partileder Støre som har ønsket at Ap skal snu og gå for å beholde K’en. Inn mot landsmøtet frontet hun et dissensforslag om å fjerne K'en, sammen med AUF.
BERIT AALBORG: «Fornyeren Tajik»
Tajik: – Norge er ikke et rendyrket sekulært samfunn
Fredag morgen leverte nestleder og leder av programarbeidet, Hadia Tajik, et kraftfullt forsvar for K'en i KRLE-navnet, da hun talte til landsmøtet.
Foran programvedtakene lørdag ettermiddag, gikk Tajik gjennom dissensene i redaksjonskomiteen. Også denne gangen brukte hun mye tid på K'en i KRLE:
– Norge er ikke et rendyrket sekulært samfunn. Vi er ikke Frankrike, sa Tajik.
Flertallet mener K'en er en god måte å anerkjenne «vår historie, vår kultur og vår tradisjon», ifølge Tajik. Hun viste til skolens formålsparagraf: «Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon» og til kristendommens særskilte plass i Grunnloven.
Nestlederen i gikk i rette med kritikk som var kommet i løpet av landsmøtedebatten og minnet om at KRLE-faget som ble dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, var et helt annet enn dagens KRLE-fag.
– Det er riktig at man legger mer vekt på kristendom i faget enn andre religioner. Men vet dere hva? Det gjorde man i det gamle RLE-faget også. Så innholdet i dagens KRLE-fag og i det gamle RLE-faget, er likt, sa Tajik.
LES OGSÅ: Støre satte SV på gangen
Ramsalt kritikk av KRLE-fagets innhold
Libak i AUF viste på sin side til at flertallet i blant biskopene i Den norske kirke var kritiske til å legge en K til KRLE-navnet. Hun kom også med ramsalt kritikk av innholdet i faget.
– Kristendommen skal fortsatt være en sentral og stor del av religionsfaget. Men det må være fordi de faglige rådene tilsier det, sa hun.
I dag speiler ikke KRLE-faget det religiøse mangfoldet i elevenes hverdag, hevdet hun. Kunnskap om andre religioner er nødvendig i en tid der jøde har blitt et vanlig skjellsord i skolegårder, og der «altfor mange setter likhetstegn mellom islam og islamisme», påpekte Libak, med henvisning til en annen taler.
– Når elvene går ut i skolegården i friminuttene, så møter det mangfoldet som Norge er i dag. Men når de kommer inn igjen i klasserommet, så møter de et KRLE-fag som mangler det mangfoldet i undervisningen.