– Om 50-100 år vil forhåpentligvis det verste av det industrielle dyreholdet være avviklet. Da håper jeg at vi ikke igjen ser et forsinket kirkelig engasjement. Nå kan kirken ta kampen mens det fortsatt koster noe, sier Trond Enger, prest og førsteamanuensis emeritus i religionskunnskap og -pedagogikk ved Høgskolen i Østfold.
I en kronikk i Aftenposten forrige uke tok han til orde for at kirken — for en gangs skyld — skulle gå i front i kampen for svake gruppers rettigheter:
«Tenk om Kirkens lederskap hadde latt seg tvinge av den kristne skapertro til å stille seg forrest i denne kampen for de aller svakeste blant oss, kampen for dyreslavene, innesperret i det industrielle landbruks og pelsfarmenes kunstige verden.»
Han viser til forfatter og nobelprisvinner J. M. Coetzee som mener at tyskernes ignoranse overfor konsentrasjonsleirene under 2. verdenskrig kan sammenliknes med vår evne til å lukke øynene for dyrenes lidelser.
– De fleste tyskerne levde relativt tett på konsentrasjonsleirene, men det ikke å vite var en overlevelsesstrategi. Det samme gjelder i dag. De fleste av oss bor bare få kilometer fra steder der dyr blir utsatt for lidelser, men vi ønsker ikke å vite, sier Enger.
Paradisforestillingen om løven og lammet er utopien Enger drømmer om.
LES OGSÅ: – Naturen har blitt fjern og abstrakt i hverdagen, sier filosof Arne Johan Vetlesen.
– Stygt dyresyn
– Gud ønsket ikke at vi skulle leve på hverandres bekostning. Vi kommer nok aldri dit på denne siden av livet, men vi trenger ikke bruke dyr mer enn nødvendig, sier han.
Siri Marthinsen, leder for NOAH, mener at det menneskesentrerte synet i den kristne kultursfære og tanken om at mennesket er skapt i Guds bilde, har ført til et problematisk syn på dyrenes plass i samfunnet.
– Vi mennesker er en mektig art rent biologisk. Når det i tillegg ses på som en gudgitt rett at alle de andre artene kan utnyttes for å tilfredsstille oss, blir det stygt, sier hun.
Samtidig mener hun at det finnes gode argumenter for at det ikke nødvendigvis er bibeltekstenes skyld at det er blitt slik.
– Religion må ta sin del av skylden. Men det finnes teologer som mener at det å råde over naturen innebærer et ansvar for å ta hensyn til dyrene og ikke en rettighet til maktmisbruk, sier hun.
NOAH mener at dyr og mennesker er likestilt på en rekke områder ved at vi har mange av de samme grunnleggende behovene og evnene.
– I dag defineres dyr som eiendom. Det er de ikke. De er selvstendige individer med like grunnleggende behov som oss mennesker. De har en livsverdi, de ønsker å unngå smerte og frykt, og ønsker å oppleve glede, sier hun.
LES OGSÅ: Hvor mye er et dyr verdt? Like mye som et menneske?
Selvkritikk
NOAH har allerede utfordret religiøse til å ta ansvar for dyrs rettigheter. For to år siden henvendte de seg til en rekke trossamfunn, blant annet Den norske kirke, og spurte om de anså dyrevelferd som et etisk spørsmål. Bakgrunnen var debatten om pelsdyrsoppdrett.
– De var en positiv opplevelse. De fleste var tydelige på at det ikke lot seg forsvare å holde dyr i trange bur for pelsens skyld, sier hun.
I svaret fra Den norske kirke erkjente Kirkerådet at dyrevelferd som moralsk spørsmål hadde vært for lite tematisert i kirken — og at de ønsket å løfte dette høyere på dagsordenen.
Kirkens har mange muligheter og stor kraft til å påvirke også i disse spørsmålene, mener Martinsen.
LES OGSÅ: – Forholdet vi har til dyr utfordrer moralen vår
– Ikke hellige
Teolog og etikkprofessor ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Svein Aage Christoffersen, mener kirken før de går på barrikadene for dyrs rettigheter, må gjøre hjemmeleksene sine om dyreetikk og teologi.
– Her er ikke kirken noen plogspiss og jeg har følt meg ganske alene som teolog på dette feltet, sier Christoffersen.
Da Rådet for dyreetikk ble nedsatt av Landbruksdepartementet i 1993, ble han utnevnt som leder — en posisjon han hadde i ti år.
– Dyr er ikke hellige innenfor den kristne tradisjon. Man kan bruke dyr, men det betyr ikke at man skal tillate at dyr lider eller ikke får leve et dyre-verdig liv. Så blir det en rekke vanskelige avveininger mellom bruksinteresser og dyreinteresser, sier han.
Ifølge Christoffersen er Det gamle testamentet tydeligst på respekt for dyr. Han viser til flere tekster som fremhever at gode mennesker også behandler dyrene sine godt.
– Jesus har ikke sagt mye om dyr, så vi kan ikke støtte oss til det. Men det som gjennomsyrer evangeliet er Jesu’ oppgjør med dem som ødelegger andres liv. Han går i rette med dem som bruker religion til å ødelegge andres livslyst og livsutfoldelse. Her kan vi godt inkludere dyr, mener jeg.
LES OGSÅ: Han rømte fra hverdagen for å leve som geit
– Teknologi
– Har det menneskesentrerte synet ført til det industrielle landbruket?
– Det er et vanskelig spørsmål. Noen vil si at det er den ensidige, instrumentelle tanken om dyr, som har åpnet for industriell bruk av dyr. Jeg tror ikke at alt kan føres tilbake til ideer. Vesentlige deler av det industrielle landbruket er en konsekvens av teknologiutviklingen. Økonomiske forhold som prispress og fortjeneste har også spilt inn, sier Christoffersen.
Han spiser selv kjøtt og er ikke motstander av industrielt landbruk.
– Vi kan ta livet av dyr og spise dem, men det forutsetter to ting, at dyr blir avlivet på humant vis og at de behandles godt så lenge de lever.