– Det er ikke slik at kompetansemålene teller et visst antall prosent hver, og det er ikke meningen at lærere skal regne og fordele kompetansemålene etter prosentregning, skriver politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet, Magnus Thue, i en e-post til Vårt Land,
Han viser til regnestykket til lektor Madeléne Leidland som peker på det hun mener illustrerer en skjevhet i KRLE-faget. Selv om kristendom skal utgjøre omtrent halvparten av undervisningstiden, har religionen bare 22,2 prosent av kompetansemålene på ungdomsskoletrinnene.
Thue har tro på at lærerne selv kan vurdere hvor mye tid de skal bruke på kompetansemålene, og at det er opp til hver enkelt lærer å vurdere hvor mye tid et kompetansemål trenger.
– Dette stoler vi på at lærerne håndterer på en grei måte i det enkelte klasserom, skriver han.
LES MER: Kristendom skal ha halvparten av tiden, men bare 22 prosent av læringen
Slingringsmonn.
Thue understreker at formuleringen om en bestemt prosentandel ble endret nettopp for å unngå stoppeklokkebruk i klasserommet.
– Det er viktig å merke seg at det står om lag halvparten, nettopp for å understreke at dette er noe den enkelte lærer må tilpasse uten å være nødt til å regne seg frem til hvor mange minutter som brukes på hvert kompetansemål i læreplanen, skriver Thue.
LES MER: KRLE-faget kan endre kirkens rolle
Helheten
Han understreker at kompetansemålene må ses i sammenheng med helheten i læreplanen.
– Kompetansemålene beskriver hva eleven skal lære, og de er stort sett utformet på et overordnet nivå.
Thue mener lærene i sin undervisning må fylle kompetansemålene med konkret kunnskap.
– Det er opp til læreren å fylle kompetansemålene med innhold i opplæringen.
