– Vi både ønsker den beskyttelsen og respekten det gir, men vi er også veldig redd for å bli sett på som en sekt eller religion man bekjenner seg til, sier Marte Munkeli, leder for Norsk vegansamfunn.
Bakgrunnen for Likestilling- og diskrimineringsombudets konklusjon var en sak der en veganer ble nektet sommerjobb på en av Turistforeningens hytter fordi de ikke kunne tilby henne vegansk mat.
LES OGSÅ: – Veganisme er et livssyn
Stoppe dyrs lidelser
Norsk Vegansamfunn beskriver veganisme som en filosofi og levemåte «som søker å ekskludere – så langt det er mulig og praktisk – alle former for utnytting av og grusomhet mot dyr for mat, klær eller andre formål».
I tillegg til kjøtt og fisk, vil en veganer ikke spise egg, melkeprodukter eller honning, bruke skinn eller andre produkter som er framstilt av eller ved hjelp av dyr.
«Etter gjennomgang av forarbeidene til diskrimineringsloven om etnisitet, og uttalelser fra den Europeiske Menneskerettskommisjonen, kom ombudet til at veganisme må forstås som et livssyn. Veganisme har dermed et diskrimineringsvern etter diskrimineringsloven om etnisitet», skrev LDO i sitt vedtak.
[ HER FINNER DU MER OM BÆREKRAFT OG GRØNT HVERDAGSLIV ]
– Må ikke sammenliknes med religion
I etterkant har Norsk vegansamfunn hatt oppe temaet om man skal stifte et livssyn.
– Vi har snakket om det i generelle termer uten å konkludere, sier Munkeli.
Hun er enig i LDOs vurdering av veganisme.
– Men det må på ingen måte sammenliknes med religion. Man kan være både ateist og veganer og kristen og veganer, sier hun.
For å registrere et livssynssamfunn hos fylkesmannen og få statsstøtte, trengs det 500 medlemmer. I dag har Norsk vegansamfunn rundt 350 betalende medlemmer. Munkeli antar at det finnes om lag 20.000 veganere i Norge.