Skal man ha en sunn religionskritikk, kommer man ikke utenom å diskutere fundamentalistisk tenkning i alle religioner. Det er krevende. De som utøver selvkritisk tenkning, blir raskt anklaget for å skite i eget reir.
- Troende vegrer seg
Det ser vi i debatten om fundamentalisme, som er et vidt begrep og som kan brukes i mange betydninger. Et av de verste eksemplene nå i det siste er listetoppen i De kristne som hevdet at 22. juli er Guds straffedom for at Norge har sviktet Israel. Guds velsignelse og straff mot enkeltpersoner, folk og nasjoner er noe av det som ofte går igjen. Politikk blir ofte konkrete berøringspunkter.
Det går ofte i svart for noen og hver når dette temaet kommer opp til debatt. Mange troende vegrer seg mot å ta oppgjør med personer som argumenterer knallhardt bibelske argumenter.
LES OGSÅ: - Gud tillit 22. juli-massakren
«Religionsfiendtlig»
Human-Etisk Forbund (HEF) har altfor lenge fått rå grunnen når det gjelder religionskritisk debatt. I mange kristne miljøer har HEF fått et stempel på seg som religionsfiendtlig. Til en viss grad er det fortjent på grunn av noen følelsesmessige utspill, der den grunnleggende angsten for religion blir tydelig. Dette har påført HEF et fiendestempel i en del kristne kretser, med den følge at troende for sterkt har neglisjert debatter som HEF tar initiativ til.
For 14 dager siden inviterte Human-Etisk Forbund til et frokostmøte om religion og politikk. Utgangspunktet var Ingrid Viks bok med tittelen Guds lobby. Boken er blitt mye diskutert i Vårt Lands spalter de siste ukene.
Jeg ble spurt om å sitte i debattpanelet sammen med Vik og SVs Bård Vegar Solhjell. Debatten kom ganske raskt inn på religiøs fundamentalisme.
Jeg gjentok det jeg tidligere har skrevet, at det er noen likhetstrekk mellom kristen og muslimsk fundamentalisme. Men jeg gjorde det også er klart at kristne fundamentalister ikke har utøvd vold, bortsett fra angrep på abortklinikker i USA.
LES OGSÅ: – På safari i kristenkonservativt lobbyistland
«Næring til fordommar»
Nettstedet Fritanke.no laget et referat fra debatten. I tittelen ble det påstått at jeg advarte mot «konservative kristne». Jeg gjorde redaksjonen oppmerksom på feilen, som straks ble rettet til «fundamentalistiske kristne».
Avisen Dagen gjorde et intervju med meg der jeg utdypet mine meninger. Straks etter fyltes kommentarfeltet av sinte ytringer om hvor gal sammenligningen var. Nesten alle la det ut som at jeg hadde sidestilt jihadister og ekstremister med kristne fundamentalister.
Dagen fulgte opp med en lederartikkel under tittelen «næring til fordommar».
«Med dette meiner vi Simonnes medverkar til å senke presisjonsnivået og heve konfliktnivået i samtalen om tru og livssyn. Denne er allereie prega av meir varme enn lys. Altfor mange er villige til å framsetje sterke påstandar som er svakt underbygde. Dette går særleg ut over kristne med tradisjonelle standpunkter», skrev Dagen på lederplass.
Paralleller
Jeg sammenligner ikke jihadister og kristne fundamentalister, men jeg drar en parallell mellom måten grupper av troende muslimer og troende kristne bruker sine hellige skrifter på.
Dette må vi som troende våge å påpeke, uten at det skal kalles for «næring til fordommar».
Biskop Ole Chr. Kvarme var inne på noe av det samme i et foredrag han holdt ved åpningen av Bispemøtet denne uken om konflikten i Midtøsten.
Det kommer sterke og absolutte utsagn fra både muslimske, kristne og jødiske fundamentalister. De har alle Koranen, Bibelen og Toraen i hånden.
LES OGSÅ: Kvarme advarer mot økt kristensionisme
I debatten etter Kvarmes foredrag kommer denne bibelbruken opp igjen. Den selverklærte kristensionisten Oddvar Berge sier i et intervju med Vårt Land at det bare er én løsning på konflikten i Midtøsten. Det er Guds løsning, og Berge legger til følgende:
«Gud har gitt klare premisser for hvem som skal være i landet. I Bibelen er det gitt skjøter som ikke er endret».
Med en slik inngang til problemene i Midtøsten, blir politiske løsninger devaluert. Det er ikke lenger mulig å diskutere politikk, fordi Gud har bestemt.
LES OGSÅ: – Grovt av Kvarme å anklage oss
Skaper avstand
Det er helt påkrevd at det reageres mot denne holdningen. Det handler om bibelsyn og teologi som kan få store konsekvenser for politiske løsninger.
Det er lett å skjønne at mange vender seg bort fra Gud når Bibelen blir brukt på denne måten. Vi må ta på alvor avstanden som blir skapt når fundamentalister på alle sider løfter de hellige skriftene til høyder det ikke er grunnlag for.
Den kristne dagspressen har et klart ansvar for å sette søkelys på denne tenkningen. Det overraskende er at Dagen etter flere gode og sterke oppgjør med fundamentalistisk tenkende, nylig med Gro Wenskes Israel-teologi, synes å ha havnet tilbake i noen skyttergraver, men begrunnelsen at dette kan gå ut over «kristne med tradisjonelle standpunkt».
Tar ikke kristne med tradisjonelle standpunkt til motmæle mot fundamentalister i alle leirer, vil det før eller siden slå tilbake på alle kristne.