Det viser nye funn fra Tros- og livssynsundersøkelsen fra 2012, presentert i Religionens tilbakekomst i offentligheten?.
Et representativt utvalg av befolkningen ble spurt om lærere, politifolk og dommere bør ha rett til å bruke «tydelige religiøse symboler».
LES OGSÅ: Føler seg tvunget til å velge mellom karriere og tro
Alle negative
Forskerne Pål Ketil Botvar og Sunniva E. Holberg sammenlignet svarene med partivalget til de spurte:
• Én av fire SV-velgere var «enig» eller «helt enig». 57 prosent hadde motsatt syn.
• Blant KrFs velgere var tallene én av fem og 58 prosent.
For alle partiers velgere sammenfaller polititallene nesten helt med dommertallene.
Alle velgergrupper er noe mindre negative til slike symboler på lærere, men utenom KrFs og SVs velgere sier et klart flertall nei.
Mønsteret for hvilke partier som har flest negative og positive velgere er ganske likt uavhengig av yrkesgruppen det gjelder.
Unntaket er Venstre-velgerne, som med en andel på 29 prosent positive i lærerspørsmålet ligger nærmest SVs 35 og KrFs 45 prosent. Ellers er de mer på linje med de andre partiene.
LES OGSÅ: NRKs kors-nekt er greit
Kryssende
Følgende partier hadde størst andel som var skeptiske i politispørsmålet:
• Frp, 86 prosent.
• Høyre, 79 prosent.
• Sp, 76 prosent.
• Ap, 72 prosent.
I befolkningen er en andel på henholdsvis 73, 72 og 60 prosent negative til en slik rett for dommere, politifolk og lærere. Aps velgere speiler i størst grad befolkningen.
Jo nærmere statlig maktutøvelse, desto mer skeptiske blir folk til religiøse symboler, konkluderer Botvar og Holberg.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Ulike begrunnelser
«Religiøs toleranse (...) krysser den tradisjonelle venstre-høyre-aksen i politikken», skriver de to.
Begrunnelsene kan derimot være ulike. Mens SV-ere er opptatt av minoritetsrettigheter, har KrF beveget seg fra å være kristendommens til religionens forsvarer, sier Botvar til Vårt Land.
Venstre er også ganske tillatende, men da med en liberal begrunnelse om at mye skal være tillatt, ifølge ham.
– Det er nærliggende å tenke at Sp-velgernes motstand skyldes at «religiøse symboler» forbindes med ikke-kristne symboler. I spørsmål der det skilles mellom kristne og ikke-kristne uttrykk, støtter Sp-velgere ofte først og fremst de kristne, sier Botvar.
Fordi det ikke skilles mellom ulike religiøse symboler må tallene tas med en klype salt. Frps, og til dels KrFs velgere, ville kanskje vært mindre avvisende overfor kristne symboler, skriver forskerne.
