Religion

Jo flere religioner, desto mer bråk

Islam tvinger Europa til å tenke gjennom hvor grensene 
for religionsfrihet går.

På 1990-tallet var alle enige om hva religionsfrihet var. Nå sliter europeiske land med å trekke grensene. Mellom religionsfrihet på den ene siden, og andre rettigheter og hensyn på den andre.

– For 25 år siden var religionsfrihet en ukontroversiell sak, en selvsagthet ingen diskuterte, sier Jonas Lindberg.

SE EKSEMPLER I KART NEDERST.

Han er prest i Uppsala domkirke og religionssosiolog, og har skrevet doktorgrad om religion i nordisk politikk. Nå ser han en tydelig trend i at det oftere blir bråk når spørsmål om religionsfrihet kommer opp.

– Flerreligiøsiteten merkes bedre i de nordiske landene, ikke minst har islam blitt mer synlig. Det har reist mange spørsmål om hvor grensene går. Man innser at det kanskje ikke var like enkelt som man trodde dette med religionsfriheten, sier han.

LES OGSÅ: – Religion har vikeplikt

Dette skjer ikke bare i Norden. Hele Europa er i endring, ifølge Michael Minkenberg, som er professor i statsvitenskap og dekan ved Europa-universitetet i Viadrina i den tyske byen Frankfurt (Oder) ved grensen til Polen. Han oppsummerer det slik:

• Samtlige vestlige demokratier ble mer religiøst mangfoldige mellom 1980 og 2000. Utviklingen har fortsatt i det nye årtusenet, særlig som følge av muslimske innvandrergrupper.

• Dette utfordrer statenes regulering av religion – lovgivningen knyttet til religiøse rettigheter.

– Du kan gå fra konflikt til konflikt, fra land til land – i hvert tilfelle utfordres dagens ordninger, sier Minkenberg.

LES MER: Religion gjør politisk comeback

Knaker

Professoren er enig med Lindberg i at vestlige demokratier inntil nylig så på spørsmålene om religiøs frihet og religiøse rettigheter som løst. Nå er situasjonen en annen.

– Den tradisjonelle forståelsen av religiøs frihet, er at det er en individuell frihet. Med større religiøst mangfold vokser det derimot fram en erkjennelse av at religiøs frihet også handler om trossamfunns rettigheter, og om trosutøvelse utenfor hjemmet og gudshuset. Nå knaker de gamle løsningene i sammenføyningene, sier statsviteren.

Så lenge alle hørte til samme tro i de vesteuropeiske landene, var ikke ordninger som regulerer forholdet mellom stat og religion noe å diskutere. De var selvsagte. Religionsfrihet gjaldt derimot individets rett til å tro hva man ville. Enkelt og greit.

I Vest-Europa har derfor gamle spørsmål blusset opp, og nye temaer dukket opp:

• Politisk regulering av religion og stat/kirke-forholdet.

• Inkludering og minoritetsrettigheter.

I disse debattene spiller religionsfriheten en viktig rolle. For eksempel i betydningen av at stater ikke skal diskriminere mellom religioner, og at mennesker og trossamfunn har rett til å gi uttrykk for sin tro.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Økt debatt

På andre siden av den engelske kanal nikkes det til Minkenbergs beskrivelse. Religionssosiolog David Voas mener innvandringen til Vest-Europa har ført til at religiøs frihet og religiøse rettigheter har blitt mer synlig i debatten.

– Rekkevidden til religionsfrihet debatteres hele tiden. Spesielt der rettigheter kommer i konflikt, sier Voas, som er professor ved universitetet i Essex.

Lenge førte et stadig mer moderne og sekulært samfunn til en økende likegyldighet til religion.

– Men nå har immigrasjon kastet religionen tilbake i rampelyset. I Vest-Europa har «religion» blitt et slags kodeord for «minoritetsreligion», det vil si islam. Uansett betyr det at religion er tilbake som tema, sier han.

Det er ikke på grunn av økt interesse, men frykt. Ifølge Voas har religionenes rykte fått seg en nesestyver.

LES MER: Samler folkevalgte til kamp for trosfrihet

ARTIKKELEN FORTSETTER NEDENFOR KARTET.

– Folk ser på religion som et sosialt problem, ikke en sosial løsning og positiv kraft. Det forbindes med konservative amerikanske kristnes standpunkter, ekstrem islamisme, overgrepsskandaler i kirker, uvitenskapelighet, og så videre, sier han.

Den britiske professoren tror spenningen mellom sekularisering og religionsskepsis på den ene siden og nye religioners inntog i offentligheten på den andre, kan lede til et økende konfliktnivå.

– Mens vi tidligere hadde spenninger mellom religiøse grupper, som protestanter og katolikker, står det nå mellom religiøse og ikke-religiøse. Ofte ser vi den uvanlige situasjonen at religiøse mennesker gjør felles sak mot den dominerende sekulære ideologien, sier Voas.

LES MER: – Farlig å knytte terror til religionskonflikter

Høyresiden

Også andre, overraskende situasjoner oppstår når religionsfriheten møter sterkere innvandring. For eksempel har skoleavslutning i kirken lenge vært omdiskuterte i Sverige, fordi det skulle stride mot religionsfriheten. Men debatten har endret seg. Prest Jonas Lindberg i Uppsala la merke til at mens den tradisjonelle venstresiden forsøkte å etablere et sekulært, felles verdigrunnlag basert på menneskerettigheter, tenderte høyresiden mot å løfte fram kristendommens betydning for landets verdiggrunnlag.

– Den borgerlige alliansen og Sverigedemokraterna drev gjennom at det ikke bare er tillatt, men bra at presten forkynner ved skoleavslutningen. Det er overraskende og markerer et trendbrudd med bevegelsen mot økt skille mellom kirke og stat, sier Lindberg.

Han tror det henger sammen med de økte spenningene rundt flerreligiøsitet, og særlig islam.

– Så det er to negative reaksjoner på flerreligiøsiteten: Enten tar du avstand fra religion som sådan, eller du løfter fram kristendommen som kulturell faktor, sier han.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion