Religion

‘Skamfullt’ med tro på sykehjem

Ansatte på sykehjem er redde for å snakke om religion med beboerne. 
De eldres tro tas ikke nok på alvor, mener forsker.

– Mange sykepleiere og hjelpepleiere føler at religion og tro er ukjent, og litt skamfullt å snakke­ om. Derfor blir det et ikke-­tema på mange sykehjem, sier Liv Skomakerstuen Ødbehr, lektor i sykepleie ved Høgskolen i Hedmark.

Hun har i mange år forsket på personer med demens 
sine ­behov for åndelighet og ­religiøsitet når de er på sykehjem.

– Det holder ikke at presten er innom en time i uka. Det er i hverdagen det er viktig, under stell, måltider, underholdning ­eller andre vanlige hendelser. Det handler om å tenke på hele mennesket, sier hun.

LES OGSÅ: Gudstro på retur

Hele mennesket

Ødbehr har gjort studier på flere ulike­ ­sykehjem i forbindelse med sin doktorgrad, om tro og åndelighet i eldreomsorgen, særlig med ­demente. Funnene viste at 
få pleiere snakker om temaer­ knyttet til tro og åndelighet med pasientene. De diskuterte heller ikke hvordan dette kunne gjøres, eller behovet for det med kollegaene.

Ødbehr tror situasjonen er ­alvorlig, og mener det trengs endring.

– Vi har ikke vært flinke nok til å ta eldre menneskers religiøse liv på alvor. Forskning viser at tanker om livet og døden, da gjerne også tro, blir viktigere desto eldre man blir. Men personalet i sykehjem vet ofte ikke hvordan de skal håndtere det og unngår i stedet temaet.

LES OGSÅ: Lettere med kjønnsliv enn bønneliv

Ro med salmer

Rundt 80 prosent av de som bor på sykehjem i dag har en demenssykdom. Sykdommen gjør at de som bor på sykehjem ofte ikke selv tar opp religiøse spørsmål.

Men personer med demens er ofte urolige og mye av jobben for pleierne er å forsøke å gi personen noen gode øyeblikk hvor de opplever indre ro og fred.

– Mange personer med ­demens opplever å finne en slik ro i møte med religion eller åndelighet, en salme de kjenner, bønner eller bibelvers de har pugget som barn også videre, forteller hun.

LES OGSÅ: Religion gjør politisk comeback

– Redd for etikken

Ødbehrs studier viser at mange syke­pleiere og hjelpepleiere er redde for at det å snakke om tro skal være brudd på det etiske regelverket. De ser på tro og livssyn som privat.

– Jeg tror ikke at de ­ansatte 
på sykehjemmene ikke vil snakke­ om dette. Men det må 
settes på dagsorden og reflekteres­ rundt i avdelingen. Man må
tenke at det er en del av omsorgen.

Hun mener det er nødvendig at leger, sykepleier og prester samarbeider for å finne metoder helsepersonell på sykehjem kan bruke for å håndtere religiøsitet og åndelighet bedre på i det daglige.

LES OGSÅ: Grodag blir trodag

Religion skyves vekk

– Det legges stor vekt på helhetlig ­sykepleie i sykepleierutdanningen der det åndelige er en viktig del av det hele. Men religion er 
et vanskelig tema, for mange er nok redde for å prakke på pasientene noe de ikke ønsker, sier Berit Daae Hustad, leder av det etiske rådet i Norsk sykepleierforbund.

Hun tror det var enklere før, da de fleste hadde den samme typen religiøs erfaring.

– Det blir enda vanskeligere 
for en sykepleier eller hjelpepleier­ å vite hva beboeren ønsker. 
Derfor blir nok tro og religion 
lett skjøvet vekk i hverdagen.

LES OGSÅ: Slipper ikke Gud inn i terapirommet

Voksende problem

Hun 
er positiv til at en veileder 
kunne hjulpet personalet. Men hun ­mener det største hinderet er ­bemanningssituasjonen.

– Det er stor bruk av vikarer og vikarbyråer. Da blir det stor utskiftning av folk, man kjenner pasientene dårligere, og det blir enda vanskeligere å snakke om tro og religion.

Hustad understreker at det gjør de pårørende enda viktigere. De kan forteller hvilket forhold personen har hatt til tro og ­åndelighet tidligere.

– Ikke minst kan de fortelle 
hva personen ikke ønsker, sier hun.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Religion