– Mange sykepleiere og hjelpepleiere føler at religion og tro er ukjent, og litt skamfullt å snakke om. Derfor blir det et ikke-tema på mange sykehjem, sier Liv Skomakerstuen Ødbehr, lektor i sykepleie ved Høgskolen i Hedmark.
Hun har i mange år forsket på personer med demens sine behov for åndelighet og religiøsitet når de er på sykehjem.
– Det holder ikke at presten er innom en time i uka. Det er i hverdagen det er viktig, under stell, måltider, underholdning eller andre vanlige hendelser. Det handler om å tenke på hele mennesket, sier hun.
LES OGSÅ: Gudstro på retur
Hele mennesket
Ødbehr har gjort studier på flere ulike sykehjem i forbindelse med sin doktorgrad, om tro og åndelighet i eldreomsorgen, særlig med demente. Funnene viste at få pleiere snakker om temaer knyttet til tro og åndelighet med pasientene. De diskuterte heller ikke hvordan dette kunne gjøres, eller behovet for det med kollegaene.
Ødbehr tror situasjonen er alvorlig, og mener det trengs endring.
– Vi har ikke vært flinke nok til å ta eldre menneskers religiøse liv på alvor. Forskning viser at tanker om livet og døden, da gjerne også tro, blir viktigere desto eldre man blir. Men personalet i sykehjem vet ofte ikke hvordan de skal håndtere det og unngår i stedet temaet.
LES OGSÅ: Lettere med kjønnsliv enn bønneliv
Ro med salmer
Rundt 80 prosent av de som bor på sykehjem i dag har en demenssykdom. Sykdommen gjør at de som bor på sykehjem ofte ikke selv tar opp religiøse spørsmål.
Men personer med demens er ofte urolige og mye av jobben for pleierne er å forsøke å gi personen noen gode øyeblikk hvor de opplever indre ro og fred.
– Mange personer med demens opplever å finne en slik ro i møte med religion eller åndelighet, en salme de kjenner, bønner eller bibelvers de har pugget som barn også videre, forteller hun.
LES OGSÅ: Religion gjør politisk comeback
– Redd for etikken
Ødbehrs studier viser at mange sykepleiere og hjelpepleiere er redde for at det å snakke om tro skal være brudd på det etiske regelverket. De ser på tro og livssyn som privat.
– Jeg tror ikke at de ansatte på sykehjemmene ikke vil snakke om dette. Men det må settes på dagsorden og reflekteres rundt i avdelingen. Man må tenke at det er en del av omsorgen.
Hun mener det er nødvendig at leger, sykepleier og prester samarbeider for å finne metoder helsepersonell på sykehjem kan bruke for å håndtere religiøsitet og åndelighet bedre på i det daglige.
LES OGSÅ: Grodag blir trodag
Religion skyves vekk
– Det legges stor vekt på helhetlig sykepleie i sykepleierutdanningen der det åndelige er en viktig del av det hele. Men religion er et vanskelig tema, for mange er nok redde for å prakke på pasientene noe de ikke ønsker, sier Berit Daae Hustad, leder av det etiske rådet i Norsk sykepleierforbund.
Hun tror det var enklere før, da de fleste hadde den samme typen religiøs erfaring.
– Det blir enda vanskeligere for en sykepleier eller hjelpepleier å vite hva beboeren ønsker. Derfor blir nok tro og religion lett skjøvet vekk i hverdagen.
LES OGSÅ: Slipper ikke Gud inn i terapirommet
Voksende problem
Hun er positiv til at en veileder kunne hjulpet personalet. Men hun mener det største hinderet er bemanningssituasjonen.
– Det er stor bruk av vikarer og vikarbyråer. Da blir det stor utskiftning av folk, man kjenner pasientene dårligere, og det blir enda vanskeligere å snakke om tro og religion.
Hustad understreker at det gjør de pårørende enda viktigere. De kan forteller hvilket forhold personen har hatt til tro og åndelighet tidligere.
– Ikke minst kan de fortelle hva personen ikke ønsker, sier hun.
