Tror folk på bygdene føler seg stigmatisert

Hun skriver bok om hvordan norske, konservative grupper jobber politisk.

Hun mener fjorårets såkalte kors-sak, da det ble kjent at nyhetsanker Siv Kristin Sællman ikke fikk bruke sitt 14 millimeter store kors på NRK, tydeliggjorde at det også i Norge finnes kristne som mener at kristendommer er under press.

– Selv om NRKs argumentasjon handlet om ankerrollens nøytralitet, dreide debatten seg om kristendommens plass i Norge. «Skal vi ikke lenger våge å stå for at vi er et kristent land?» ble det innvendt. Men Norge er ikke bare et kristent land, men også et mangfoldig land, sier Vik og kommer med et eksempel:

– Den norske, kristne arven gjør at vi lett tenker at kristendommen representerer noe nøytralt. For eksempel tar mange det for gitt at det skal være feltprester og sykehusprester, og at de kanskje kan ivareta alles religiøse interesser. Det nye mangfoldige Norge utfordrer trosfriheten på en annen måte. Jeg kan forstå hvorfor NRK velger å slippe unna hele den kompleksiteten ved å si nei til alle religiøse og politiske symboler, kristne så vel som andre.

LES OGSÅ: – Jeg blir kalt landsforræder

Kvantesprang fra egen arv

– Hvem tenker du er kristendommens «vaktbikkje» i Norge?

– Det som litt klisjémessig kalles «baklandet», det vil si mennesker som bor langt fra hovedstaden, og som opplever at de ikke blir hørt og sett, sier Vik, og nevner spesielt Oslo Symposium.

Dette er en kristenkonservativ mønstring som er laget etter modell fra den årlige konferansen til Family Research, et av de fremste talerørene for konservative kristne i USA i politiske verdispørsmål. Bak Oslo Symposium står organisasjonen Kristenfolket og Norge IDAG, sammen med Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (ICEJ).

– Denne gruppen føler at de stigmatiseres, at det de står for ikke lenger har noen verdi. De kan tilhøre deler av bedehusmiljøet og frikirkemiljøer på Vestlandet. I sin frustrasjon prøver de å finne andre politiske alternativer enn Kristelig Folkeparti, som de mener har blitt for slappe. Så går de til De kristne. Andre gir sin stemme til Fremskrittspartiet fordi de opplever at Frp tar deres frykt for islam mer på alvor og er tydeligere i sin støtte til Israel.

LES OGSÅ: Biskop roser Allah-bønn fra prest

Bøyde av for presset

– Hva er forskjellen på de amerikanske og norske kristenkonservative grupper?

– Først og fremst at Norge og USA er veldig ulike land. Men i visse norske grupper har man mye kontakt med Amerika og føler USA som et fristed. Faren ved det er at man importerer analyser og beskrivelser til en norsk kontekst som er helt annerledes. Kanskje gjør man også et kvantesprang fra egen arv. Det er en stor forskjell på lekmannsbevegelsens tunge tradisjon og den amerikanske og nyliberalistiske og harde høyreorientering.

Noen som har latt seg inspirere av amerikanske metoder er den kristne avisen Norge IDAG. I 2007 gikk de i spissen for en boikottaksjon av TV2-programmet «De syv dødssyndene». Organisasjonen Familie og Medier samlet inn 18.000 underskrifter mot serien og sendte brev til annonsører, men oppfordret ikke til boikott. Store annonsører bøyde av for presset: Maxbo, Opplysningen 1881, Lilleborg, Coca-Cola, Expert og Disney. Assisterende redaktør, Bjarte Ystebø, fortalte at de var inspirert av organisasjonen AFA.

LES OGSÅ: Kaller kristensionisme vranglære

Åndskamp

Å ty til slike virkemidler tror Vik skyldes «et bakland som ikke alltid skiller mellom den politiske sfære og den religiøse sfæren. Hun viser til et foredrag som Vårt Land-redaktør Helge Simonnes holdt i tankesmien Civita for et par år siden:

– Noe kan oppleves som en åndskamp når det egentlig handler om politiske motsetninger, sa han. Kanskje krever det litt opprydning her? For de aller fleste kristne er dette tydelig, men deler av baklandet kan nok reagere mer på ryggmarg og følelser enn på en mer gjennomtenkt samfunnsanalyse og se at her er det ulike roller, sier Vik.