– Religiøse motivasjoner utgjør en viktig del av vår tids samfunnsengasjement. Blant annet påvirker det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet vi lever i både motivasjonen – og muligheten – til å være aktive samfunnsborgere, sier Cindy Horst, forskningssjef og professor ved Prio (Institutt for Fredsforskning i Oslo).
Nå får Horst og kollegaer ved Prio og andre forskningsinstitutter mulighet til å fylle kunnskapshullene. Deres forskningsprosjekt er blant de utvalgte i Forskningsrådets nye satsing på forskning om religiøse og flerkulturelle samfunn.
Forskningsprosjektene skal ta for seg et bredt spekter av problemstillinger, og 65 millioner har blitt bevilget til totalt åtte prosjekter.
– Forskningsprosjektene kan gi et rikt og bredt bilde av samspillet mellom religion, politikk og kultur – i våre stadig mer flerkulturelle og flerreligiøse samfunn, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet.
Religion og engasjement. For Prio-forsker Horst, som skal studere forutsetninger for samfunnsengasjement, står religiøst og kulturelt mangfold sentralt.
– I kulturelt og religiøst mangfoldige samfunn vil innbyggerne ha ulik forståelse av samfunnsengasjement. Det gjør det viktig å snakke med folk fra sosialt og kulturelt ulike bakgrunner – se på hva det er som motiverer dem til å delta aktivt i samfunnet rundt seg og hvor de faktisk engasjerer seg, sier Horst.
Religion må med. Målet er å studere hva forskjellene i samfunnsengasjement består i, og dets politiske betydning. Det gjør forskerne gjennom å innta et bredt perspektiv på samfunnsengasjement. Ifølge Horst har tidligere forskning på medborgerskap i for stor grad fokusert på de juridiske og formelle sidene ved demokratisk deltakelse. Sentrale dimensjoner som religion har ikke blitt vektlagt nok.
– Både etnisitet, kjønn, klassebakgrunn og religion er nødvendig å se på for å forstå hva som gjør at noen borgere engasjerer seg, mens andre ikke gjør det, sier forskeren.
– Forståelsen av samfunnsengasjement i et flerkulturelt samfunn kan i stor grad variere mellom grupper. Det kan òg være store forskjeller i hvor engasjementet får utløp – lokalt, nasjonalt eller internasjonalt.
Bredere debatt. Det florerer mange påstander om at unges samfunnsengasjement har brutt sammen, men vi vet for lite om dette, mener Horst.
– Det går stadig debatter om unge europeere som ikke deltar i valg, og innvandrere som ikke bidrar i lokalsamfunn. Debattene er ofte for snevert definert. Vi trenger nye – og bredere –måter å snakke om samfunnsengasjement på, tror Horst.
Blant annet trekker hun fram religion som et viktig aspekt for folks motivasjon til å bli «gode» samfunnsborgere.
– Det tradisjonelle fokuset på veldedighet, samt oppmerksomheten rundt det å være en god muslim, en god kristen, god buddhist, gjør religion særlig relevant å studere, forklarer Horst.
Identitet fenger. Forskningsrådsleder Hallén tror interessen rundt resultatene vil bli stor. Han trekker en parallell til interessen rundt grunnlovsforskningen.
– Både grunnlovsforskningen og de nye forskningsprosjektene behandler spørsmål om identitet. Hvordan er koblingene mellom hvem vi er i dag, og utgangspunktet vi kom fra? Forskning rundt kulturelle forutsetninger for samfunnsutvikling, som religion er en del av, har en helt spesiell interesse blant folk, tror Hallén.
