Religion

Kirkegjengere har bedre helse enn andre

Men forskeren vet ikke om det er troen eller livsstilen som gjør susen.

• Kirkegjengere er generelt mindre deprimerte enn de som ikke går i kirken.

• Som Vårt Land tidligere har meldt, har de som går ofte i kirken lavere blodtrykk enn de som ikke går så ofte. De som går sjelden har lavere blodtrykk enn de som aldri går.

• Ved dødsfall i nær familien motvirker kirkegang depresjon hos kvinner.

• Religiøse preferanser aktiviseres sterkere hos menn enn hos kvinner ved kriser og sorg.

Dette er blant funnene i doktoravhandlingen til Torgeir Sørensen ved Menighetsfakultetet. Avhandlingen er den første studien i sitt slag i Skandinavia og bygger på data fra den store helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, som omfattet nær 40.000 mennesker.

LES MER: Kirkegjengere har lavere blodtrykk

Tro eller livsstil? – Er det troen i seg selv, eller er det den livsførselen som troende mennesker har som er årsak til disse forskjellene, Sørensen?

– Avhandlingen påviser sammenhenger mellom religions- og helsefaktorer, men kan ikke påvise årsakssammenhenger mellom de aktuelle faktorene.

Trofasthet og ikke-røyk. Han ser det imidlertid som sannsynlig at troende menneskers livsstil er en forklaringsfaktor. De som er religiøst aktive røyker og drikker mindre enn gjennomsnittsnordmannen, de fører mer regelmessige liv, er mer trofaste mot ektefellen og har derfor mindre sjanse til å få seksuelt overførbare sykdommer, og så videre.

Sørensen peker også på sosialt nettverk som en faktor. I helseforskning er det tidligere påvist at godt sosialt nettverk øker sjansen for god helse. Amerikansk forskning viser dessuten en sterkere sammenheng mellom religiøse fellesskap og helse enn mellom andre typer sosiale nettverk og helse.

Overraskelser. Sørensen sier at det ikke var opplagt at man ville finne en sammenheng mellom religiøsitet og helse i undersøkelsen, selv om slik sammenheng er påvist i undersøkelser i USA.

– Det er tross alt ganske langt fra USA til norsk folkekirkelighet i Nord-Trøndelag, sier han.

Sørensen ble overrasket over å oppdage at det synes å være flere menn som «søker Guds hjelp» når det er mindre enn fem år siden de har fått en kreftdiagnose, enn blant de menn som har hatt kreftdiagnose for mer enn fem år siden.

Mindre deppa. Kvinner generelt søker Gud i større grad enn det menn gjør, men kvinnene søker ikke Gud mer om de får kreft. Ser man på personer som har opplevd dødsfall i nær familie, er det en klarere sammenheng mellom hyppig kirkegang og mindre depresjon hos menn enn blant kvinner.

– Kvinner er generelt mer religiøst aktive enn menn. Men når det begynner å brenne under bena på oss menn, enten i form av sykdom eller sorg, så tyder undersøkelsen på at religiøse preferanser aktiviseres sterkere enn hos kvinnene. Menn blir mer religiøst aktive når de blir syke, sier Sørensen.

Behandling. Hvilken innvirkning på behandlingen av pasienter bør sammenhengene som kommer fram i undersøkelsen få?

– Jeg tror man innen medisinsk behandling i større grad bør ta hensyn til at pasienten er et helt menneske. Uavhengig av hvilket religiøst ståsted behandleren har, bør man prøve å finne ut hvilke mestringsressurser pasienten har. Jeg mener ikke at folk i helsevesenet skal si til pasientene: «Nå må du gå mer i kirken», men at man i fellesskap blir klar over hvilke ressurser, for eksempel en kristen tro, pasienten kan støtte seg på i en krevende livssituasjon.

Torgeir Sørensen forsvarer doktoravhandlingen sin på Menighetsfakultetet fredag 30. november.

Mer fra: Religion