Særleg i arbeidarstrøka var det behov for restaurantar utan alkoholservering, ifølgje Kagges bok. Her frå Akersgata i Oslo rundt 1920.
Særleg i arbeidarstrøka var det behov for restaurantar utan alkoholservering, ifølgje Kagges bok. Her frå Akersgata i Oslo rundt 1920.
Særleg i arbeidarstrøka var det behov for restaurantar utan alkoholservering, ifølgje Kagges bok. Her frå Akersgata i Oslo rundt 1920.
Særleg i arbeidarstrøka var det behov for restaurantar utan alkoholservering, ifølgje Kagges bok. Her frå Akersgata i Oslo rundt 1920.

I kamp mot eliten

For hundre år sidan gjekk 
arbeidarrørsla og bedehus-
folket saman om eit forbod 
mot brenne­vin, og vann fram. 
I dag er det ingen som 
snakkar om forbod lenger.

Publisert Sist oppdatert

«Burt med brennevinet, heilt burt med det! Det er tryggaste måten! Møt fram, la det stige ei varm bylgje av folke­vilje til å rense­ landet fyr denne gifti, og tryggje framtidi fyr etter­komarane våre!».

Det sa prest og salmediktar Anders Hovden då kampen mot brennevinet raste som verst i ­Noreg. Det gjekk mot folkerøysting i landet. Året var 1919. Ti prosent av befolkninga var medlem av fråhaldsrørsla.

– Det var ei formidabel politisk kraft, og grunnstamma var bedehusrørsla, fortel journalist og historikar Gunnar Kagge.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP