Visumtrøbbel løst for unge musikere fra Jordan

Forrige lørdag skrev Vårt Land om Lutfi Malhas og Bassel Abukhader, to unge musikere fra Jordan som ikke fikk visum for å besøke Valdres Sommersymfoni. Allerede i april søkte de visum gjennom ambassaden i Amman for å være en uke på musikkfestivalen i Norge – uten å få svar. Mandag morgen ringte ambassaden i Amman og fortalte at søknaden var innvilget, to dager etter at de skulle ha vært i Norge.

Etter mye om og men og til sammen fire ombookinger av flybilletter kom de seg endelig til Norge. Bassel kom til Valdres tirsdag ettermiddag, ganske utslitt etter lang reise. Og ved immigrasjonskontrollen i Norge brukte han en time fordi han hadde to kansellerte visa fra før. Lutfi kom dagen etter – fordi han etter manglende svar på visumsøknaden hadde gjort avtale om å spille med et orkester tirsdag kveld.

Ingen respons. Begge er fortsatt skuffet over måten de ble behandlet på, særlig det at de ikke fikk respons på søknaden i det hele tatt.

– Jeg har søkt visum til flere land, andre ambassader gir i det minste et svar – selv om det er nei, forteller Lutfi.

Det er med blandede følelser de møter oss på Valdres Folkehøyskole der Sommersymfonien foregår.

– Vi blir så godt mottatt og alle er kjempehyggelige. Mange mennesker har satt himmel og jord i bevegelse for at vi skulle få komme. Men utbyttet av festivalen blir magert, fordi vi kom for sent til å bli med på prøver og øvelser frem mot konsertene i slutten av uken. Det blir dessuten vanskelig å få fullt utbytte av det sosiale når vi kommer først midt i uken, forteller en skuffet Lutfi Malhas som var sterkt i tvil om han skulle dra i det hele tatt.

Det viktigste de har fått med seg er noen solotimer på instrumentene sine. Lutfi har fått cellotimer med Ernst Simon Glaser og Bassel er blitt undervist av kontrabassist Karol Ciesluk fra Operaorkesteret.

Begge de unge musikere spiller i Jorchestra – nasjonalorkesteret i Jordan, et lite orkester som sliter med økonomien og har vært truet med nedleggelse.

Skam. – Folk i Vesten vet ikke hvordan vi sliter som musikere i vårt hjemland. Den islamske kulturen har liten aksept for kunst. Som musikere er vi outsidere i samfunnet. Det er ikke bare mindreverdig – det å utøve vestlig musikk blir av mange sett på som en skam. Vil jeg gifte meg og spør en far om datterens hånd, vil jeg få nei – fordi jeg er musiker. Vi slåss for å være en del av samfunnet, og frustrasjonen er selvfølgelig stor blant de som prøver å holde ut som utøvende musikere, forteller Lutfi Malhas.

Han har alltid vært musikkinteressert og lærte seg tidlig å spille gitar og trommer. Som voksen begynte han å studere regnskap. Tilfeldigvis oppdaget han at høyskolen der han gikk også hadde et musikktilbud, noe de tydeligvis ikke flagget særlig høyt. Samme dag kjøpte han seg en cello og gikk til musikkavdelingen – der han ble avvist. Han hadde ikke spilt cello før, men ville bevise at han kunne lære seg instrumentet. Han tok utfordringen og ville bevise overfor seg selv og musikkinstituttet at han kunne greie det. Etter et halvt år med intens øving og enorm progresjon ble han innvilget plass.

Tøff fremtid. – Jeg har nok et visst talent for musikk og dette instrumentet spesielt, sier han beskjedent. Han er nå ferdig med en bachelor og vil fortsette på masternivå.

– Jeg vet at jeg går en tøff fremtid i møte og er avhengig av støtte utenfra, for eksempel fra Norge, for å gjennomføre studiet og fortsette som musiker, sier han håpefullt.

Bassel Abukhader ville helst blitt musiker, men er mer realistisk og har ikke tanker om musikkstudier. Han holder på med ingeniørstudier og vil måtte drive med musikken på si.

Valdres Sommersymfoni støtter unge musikere i mindre bemidlede deler av verden gjennom sitt program Playing for a future. Prosjektet startet i 2009 og Utenriksdepartementet gikk inn med støtte i 2011. Alle som søker Sommersymfonien i Valdres støtter også prosjektet gjennom en andel av kursavgiften.

I år er det syv deltagere fra Jordan, Sør-Afrika og Bolivia som deltar.