Vil ha Melgaard i kirken

Kristin Gunleiksrud Raaum sa her i avisen i høst følgende: «Uro og friksjon er nødvendig for å komme dypere og forstå mer, så jeg ville ikke hatt noe imot å se for eksempel Bjarne Melgaards kunst i en kirke.» Hun er generalsekretær i Norske Kirkeakademier og nestleder i Kirkerådet.

Delt syn

Hun står ved uttalelsen fra i høst selv etter å ha sett utstillingen Melgaard + Munch, selv om hun medgir at hun har et ambivalent forhold til Melgaards kunst.

– Hva er din reaksjon på utstillingen?

– Jeg begynner å bli lei av erigerte peniser i kunsten hans. Andre deler av kunsten hans gir meg mye, og det interessante i denne utstillingen er hva den tilfører Munch. Jeg opplevde at flere av hans bilder ble nye for meg i møte med Melgaard.

Munch +

Munchmuseet vil i en serie utstillinger spørre hvilken relevans Munch kunst har nå ved å vise hans kunst sammen med andre kunstnere. Denne utstillingen spør hvordan Munchs kunst kan sees på nye måter gjennom en samtidskunstner som Bjarne Melgaard.

Raaum har sansen for det grepet Munch-museet tar. I tirsdagsavisen skriver Vårt Lands kommentator Olav Egil Aune at det er et massivt problem når lederen for et av landets viktigste museer synes det greit med barnesex på veggene.

I Aftenposten er utstillingen møtt både med forslag om aldersgrense og med en oppfordring fra en debattant til Oslo kommune om å vurdere å stenge utstillingen.

Nytt møte

Museets direktør Stein Olav Henrichsen har sagt at barn kan se utstillingen om de har en hand å holde i og noen å snakke med. Han mener utstillingen reiser «sentrale spørsmål» som det er viktig å snakke med barna om. Aune mener Henrichsen «farer med tøys». Han ramser opp en rekke kraftige opplevelser man blir utsatt for. Anuspenetrering med pistol og en mann som suger en hund, er eksempler som trekkes fram.

Raaum sier hun forstår Aunes frustrasjon. Likevel er hennes sterkeste inntrykk at utstillingen ga et nytt møte med Munchs kunst.

– Munchs bilde Pubertet ble mye vondere for meg når det står i Melgaards kontekst. Hennes forsøk på å dekke til kroppen og hennes sårbarhet ble mye sterkere nå.

Moralske krav

Hun understreker at hun er sterk kritisk til «bruken av barnesex» hos Melgaard.

– Kunsten er ikke hevet over moralen. Den må selvsagt utsettes for de samme krav som alle deler av samfunnet.Barneporno er ikke greit selv om det er Melgaard, sier hun.

– Er det det du ser på utstillingen?

– Det er jeg usikker på. Det spørs på sammenhengen det står i, sier hun.

Et bilde av en naken ungdom er hentet fra kunstnerens Nambla-serie. Bildene i serien er basert på fotografier fra den amerikanske organisasjonen Nambla som vil legalisere pedofili.

– Når en pedofiliorganisasjon er konteksten bildet skal forstås i, blir ikke dette bare ubehagelig, men feil. Hvis man som her ser fotografiet opp mot Munchs Pubertet, tilfører bildene hverandre både smerte og sårbarhet. Det gikk rett i sjelen på meg. Nå så jeg jenta med overgriperens øyne. Da opplever jeg det ikke som et forsvar av barnesex, men tvert imot. Det ble en fremstilling av det sårbare offeret.

Ikke all right

– Men du kan ikke ta vekk henvisningen?

– Nei den står der. Derfor blir det hele ugreit. Hvis ikke, ville jeg har forsvart det fullt ut. Henvisningen til organisasjonen gjør at vi ikke ser et offer verken i Munchs eller Melgaards bilde. Det er ikke all right.

– Kirken trenger uro og friksjon sa du i høst da du ville ha Melgaards kunst i kirken. Hva tenker du nå?

– Jeg tenker fortsatt at jeg ikke ville ha problemer med en Melgaard-utstilling i en kirke, fordi hans kunst er veldig mye forskjellig. Ikke alt har barnepornografiske referanser. Ville jeg hengt opp pubertetsfotoet i en kirke? Ja, fordi konteksten kirke som står opp for de sårbare, ville endre tolkningsrammen, men referansen til organisasjonen ville vært umulig. Derfor handler mye om hvordan kunsten er kuratert.

Tvert imot

– Melgaard betegnes som en kunstner «med manglende aktelse for humanistiske verdier». Hva tenker du om det?

– Jeg ser det ikke slik. Tvert imot. Jeg har ikke sett på ham som en som bruker kunsten til å forsvare maskulinitetens kraft og overgrep. Jeg er åpen for at han kan forstås på ulike måter, men jeg har ikke sett det. Jeg har sett mye rop og uro i bildene hans, men ikke først og fremst et forsvar av overgrep.

Min asvky

– Melgaard tar ikke stilling til hva han vil oppnå med sine provokasjoner, vekke avsky eller normalisere seksuell om gang med barn ungdom og dyr, hevder kritikere. Hva tenker du om det?

– Jeg har tenkt mer på at han vekker min avsky for overgrep med kunstverket. Hans kunstverk som viser omgang med dyr vekker min avsky for den handlingen. Det er den store debatten. Har en kunstner plikt til å sette sine verk i en moralsk kontekst, eller skal han la det være opp til betrakteren å lage den konteksten?

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ikke små barn

– Bør utstillingen ha aldersgrense?

– Jeg så hvordan Henrichsen nesten bagatelliserte det da han sa det er nok med en hånd å holde i. Den er vel voldsom, og jeg ville ikke ha tatt med små barn på den.

– Bør den stenges?

– Det er jeg helt uenig i. Men jeg ville ha tatt ned pedofilireferansen. Hvis den blir en legitimering av overgrep, så ødelegger den for det utstillingen bør gjøre, nemlig gi en mulighet til å se et sterkere mørke i Munchs bilder. Det var sterkt å oppleve at Munch ble mørkere av Melgaard. Blikkene ble vondere, ensomheten ble sterkere, smerten ble svartere av Melgaard. Det var veldig bra. Det er veldig dumt om en referanse skal ødelegge hele utstilling.

– Mende referansene har fulgt bildene hele veien?

– Jeg vet det og misliker det intenst.

Grensen nådd

– Går det en grense for kunsten et sted?

– Ja, for eksempel ved pedofili og bagatellisering av overgrep mot barn, sier Raaum.