Vil endre støtteordningene til bokbransjen

– Litteratur som på digitale plattformer forteller historier eller utvikler poetiske sjangrer på nye måter, må likestilles med historier fortalt på sider av papir, mener Digitutvalget, som også utfordrer regjeringen til å vurdere å endre støtteordningene.

Det vil innebære en betydelig utfordring for bokbransjen, erkjenner utvalget som er satt ned av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet for å utrede hva som hindrer digital verdiskapning. Utvalget mener at dagens støtteordninger er med på å opprettholde og befeste eksisterende formater, distribusjonsformer og forretningsmodeller. For å sikre fornyelse og livsgrunnlaget i framtiden, mener utvalget at det er nødvendig å utfordre den eksisterende bransjestrukturen.

– De mest utbredte formatene i dag er direkte resultat av teknologi som vi har kjent fra Gutenbergs tid. Digital teknologi åpner helt nye muligheter som vil gi nye formater og typer innhold, sier utvalgsleder og direktør for internett og nye medier i IKT-Norge, Torgeir Waterhouse.

Se til Sverige. Utvalget ber også regjeringen om å oppdatere sine mål for bredbåndskapasitet slik at det blir like bra som andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Dagens ti år gamle statlige målsetting om en kapasitet på 0,64 megabit (Mbit) i sekundet, er utdatert, slås det fast i rapporten.

– Vi anbefaler å se til Sverige. De har et mål om at minst 40 prosent av husstandene skal ha tilkobling til 100 Mbit i sekundet synkron nettilkobling innen 2015, og minst 90 prosent innen 2020, sier Waterhouse.

Enklere prosedyrer for å etablere basestasjoner og felles regler for graving av bredbånd på offentlig grunn, er andre forslag som skal bidra til raskere og bedre bredbåndutbygging.

Endre opphavsreglene. Reglene for opphavsrett er svært kompliserte, og rettighetsorganisasjonene har vært trege med å tilpasse seg ny teknologi, mener Digituvalget. Ventetiden for å frigi åndsverk er med dagens regler opptil 70 år etter opphavspersonens død.

Digitutvalget vil korte ned på denne tiden, og mener at lang vernetid kan føre til at innhold som ikke lenger er til salgs, blir glemt. Svært få av bøkene som kom ut på 1960- og -70-tallet er fortsatt i salg.

– Likevel er det ulovlig å kopiere eller legge dem ut på nettet. Resultatet er at mye norsk litteratur ikke er tilgjengelig og i verste fall forsvinner fordi den ikke lenger etterspørres, heter det i rapporten.

Mandag ble den overlevert til fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap).

– Jeg ser fram til å lese rapporten og bidragene den gir til politikkutvikling på dette området, sa hun, men ville nødig kommentere noen av forslagene. Rapporten skal nå ut på høring før statsråden kommer med en stortingsmelding. (©NTB)