Kultur

Veid og funnet for tung

ANMELDELSE: «1001 gram» er stilsikker og elegant, men full av alvor.

Regissør Bent Hamer har en helt egen fortellerstemme. Hans absurde situasjoner og underfundige humor er kjent fra filmer som Salmer fra kjøkkenet og O'Horten. Og det er vel bare Hamer som kunne funnet på å lage en film om Justervesenet.

Her jobber nemlig hovedpersonen i 1001 gram, Marie (Ane Dahl-Torp), sammen med sin far Ernst (Stein Winge). I Justervesenet lever de i en virkelighet der alt kan måles og veies. Når Ernst blir syk og må avlyse reisen til det viktige kiloseminaret i Paris, får Marie det ærefulle oppdraget å frakte den norske kilostandarden til Frankrike for en kontrollveiing.

LES MER: Ble misunnelig fordi venninnen gikk i kirken

Overraskende vinkler

Bent Hamer er en effektiv forteller, som aldri overforklarer. Filmen er fotografert på en briljant måte, men stiliserte bilder, ofte fra overraskende vinkler, som Maries lille, blå el-bil sett i fugleperspektiv. Sammen med musikk elegant komponert av John Erik Kaada understreker dette filmens alvorlige, men lett absurde scener.

Hjernen sier ja til 1001 gram, men likevel henger ikke hjertet helt med. For selv om alt er elegant og veldig godt laget, griper ikke fortellingen deg helt. Kanskje er det fordi 1001 gram er en mer alvorlig film enn det vi vanligvis ser fra Hamer.

Mye undertekst

Kiloen blir dermed veldig symboltung. Når alt annet i livet går i oppløsning, er kiloen det eneste konstante i Maries tilværelse. En kilo er en kilo, i hvert fall i utgangspunktet. Men hva hvis den norske kiloen ikke lenger er lik som den franske?

Fra sykesenga begynner Ernst å filosofere over om det stemmer at sjelen veier 21 gram. På kiloseminaret siterer møtelederen Bergprekenens formaning om at du selv skal måles i det samme mål du måler andre med. I en notatbok Marie finner hos faren, har onkelen hennes parafrasert lyriker Jan Magnus Bruheim «Den mannen ber tyngste børi som ingen ting har å bera.»

Alt i en film som først og fremst drives av det usagte. Det blir til slutt tungt å bære så mye symbolikk.

Allerede før filmen har hatt premiere på kino, er 1001 gram valgt ut som norsk oscarkandidat. Det i seg selv bør være en tungtveiende grunn til å se 1001 gram. Selv om den kanskje burde vært litt lettere.

Mer fra: Kultur