Bøker

Utryddingstrua blomst inspirerte poesiverk

Poet Aasne Linnestå tok utgangpunkt i den utryddingstrua oslosildra da hun skrev Floratorium til Oslo internasjonale poesifestival.

– Poesien kan vekke til live og løfte fram blomster og truede arter som vi lett går forbi, eller bare forholder oss til i mediestrømmen, sier Aasne Linnestå.

Hun har skrevet bestillingsverket Floratorium til Oslo internasjonale poesifestival, som åpner på torsdag. Her har hun tatt utgangspunkt i plantene som finnes i og rundt Oslo. Forfatteren ble slått av hvor mangfoldig og sårbar naturen i hovedstaden er.

– Jeg begynte å lese om den lokale floraen som finnes her i hovedstaden, og litt tilfeldig kom jeg over Oslosildra, en av de mange utrydningstrua blomstene i vårt nærmiljø. Jeg ble nysgjerrig på hva slags blomst denne sildra var, og da jeg begynte å undersøke nærmere, kom jeg over et veldig interessant og tankevekkende materiale, hvor jeg ble slått av det store biologiske mangfoldet som finnes i Oslo og omegn, sier Linnestå.

LES OGSÅ: Bruker poesi i klimakampen

Et oratorium om blomster. Floratorium har blitt en kjærlighetserklæring til byen, men også en undersøkelse av det lokale og rike blomstertilfanget. Hun skal framføre verket i improvisert samspill med komponisten og trekkspilleren Frode Haltli.

– Jeg innså etter hvert at jeg skrev på et oratorium, og slik gled floraen og oratoriet sammen og dannet det som har blitt Floratorium. Jeg har ikke bare skrevet om de utryddingstrua planteartene, men også om strandengene og noen av skogtypene som finnes i og rundt denne fantastiske byen vår, sier Linnestå.

Mennesket er ikke sentrum. Forholdet mellom naturvitenskap og poesi er tema for årets poesifestival. Gjennom opplesninger, foredrag, musikk og visuelle framstillinger vil festivalen forsøke å belyse spørsmål som: Hvilken betydning har vitenskapen for poesien? Og hva kan poesien tilføre naturvitenskapen?

– Når vitenskapen forandrer seg, får det betydning for hvordan vi mennesker tenker rundt oss selv og verden - og dette gjenspeiler seg også i poesien, sier festivalsjef Birgit Hatlehol.

– Vi har lyst til å se på hvordan poesien undersøker og behandler disse spørsmålene.

LES OGSÅ: Religion på litterært alvor

Festivalen har invitert både norske og utenlandske forfattere som skriver om naturvitenskapelige temaer, som Torild Warnenær, Elfi Sverdrup og canadiske Christian Bök.

– Hele litteraturhistorien har forholdt seg til natur og naturspørsmål, men klimaperspektivet, og bevisstheten rundt at mennesket er en bitteliten del av skaperverket og ikke sentrum, er en ganske ny tanke, sier Hatlehol.

Setter seg i kroppen. – Ligger det et miljøengasjement i bunn her?

– Først og fremst en sterk naturvitenskapelig interesse. Men som en naturlig forlengelse av det, ligger det en dyp bekymring for klimaspørsmål. Vi har lyst til å gå inn og se på hvordan poesien behandler disse temaene. Både at vi opplever hvor rik og mangfoldig verden er, og på en annen side at kloden er truet fordi vi ødelegger den.

– Hva kan poetene tilføre naturvitenskapen?

– Jesper Hoffmeier, som er biosemiotiker og molekylærbiolog, sier at poesien kan si noe om det vitenskapen ikke kan si noe om. Vi leser et dikt på en helt annen måte enn vi leser et medisinsk verk. Diktet setter seg i kroppen, vi forstår det intellektuelt, men det har også innvirkning på hvordan vi opplever oss selv og verden, sier Hatlehol.

Rødliste i verket. Aasne Linnestå har ikke vært veldig opptatt av naturvitenskap i sin dikting.

– Men hvis det er en gren innenfor naturvitenskapen jeg gjerne går i samtale med, må det være biologien og ikke minst plantelæren. Dette er noe jeg stadig blir mer opptatt av.

En av inspirasjonskildene er Sigrid Undset, som hadde dyp kjennskap til den kjente botanikeren Carl von Linné og hans klassifisering av planteriket. I arbeidet med Floratorium har hun lest oppslagsverk og nettsteder, og besøkt Osloryggen i Botanisk Hage, der mange av blomstene som hun beskriver, befinner seg.

De røde listene over truede arter i Oslo har også blitt en del av verket. Linnestå har gradvis innsett at det ligger et miljøperspektiv i bunn av arbeidet.

– Oslo er det området i landet, og kanskje hele Skandinavia, hvor friluftsområdene er i mest bruk. Her har vi et unikt tilfang av biologisk mangfold. Mange naturtyper og arter er truet i Oslo og Akershus på grunn av omfattende nedbygging, opphørt hevd, skogbruk og skadelige, fremmede arter. Og det er både fantastisk, men også dypt urovekkende å tenke på hvor sårbart og utsatt hovedstadsområdet vårt er, sier Aasne Linnestå.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker