Kultur

Tydelig svekket - tro mot kallet

Godt hjulpet av ekskona til Bob Dylan kom en tydelig svekket Andrae Crouch seg gjennom en konsert som godt kan bli hans siste i Norge.

Mange smilte fornøyd etter nok et møte med mannen som har betydd så mye for så mange nordmenn både musikalsk og åndelig. Men det Andrae Crouch leverte som artist fra scenen i Oslo Konserthus denne kvelden, var ikke all verden. Mannen var i betydelig dårligere fysisk form enn under Skjærgårdssang i Langesund for to år siden.

Virket sliten. Crouch virket sliten og preget av lang tids sykdom. På flyplassen og inn til ankomsthallen trengte han rullestol. På scenen måtte han ofte støtte seg til mikrofonstativet. Men når fingrene kunne løpe over tangentene, gnistret det som i gode, gamle dager.

Hans fire medbrakte korister fra USA sang dessuten gåsehud på forsamlingen. Ikke minst Carol Dennis Dylan, ekskona til Bob Dylan fra tiden hans i Vineyard-bevegelsen, viste vokalkunst fra aller øverste hylle. Det var heller ikke vanskelig å skjønne hvorfor koristen Jerard Woods hadde jobbet for Whitney Houston.

Glimt i øyet. Slik Crouch fremstod denne kvelden, er det likevel vanskelig å skjønne at vi vil se ham opptre noe mer her på berget. Tidvis hadde mannen, som fyller 69 år førstkommende fredag, problemer med å holde seg på bena, til og med å sitte på pianokrakken. Det var også vanskelig å skjønne hva han sa. Og pastor Crouch pratet som vanlig mye.

Likevel var glimtet i øyet der. Og fremfor alt flammen som ble tent da han som liten gutt ble spurt av pastorfaren sin om han ville tjene Gud med musikkens gave, hvis han ble gitt den.

Det ville Crouch, og det har han gjort - ikke minst i Norge som han har besøkt jevnlig de siste 34 årene. Derfor kom han til sine egne denne kvelden.

Til velsignelse. Det gjorde godt å høre åpningslåten «The Story Of Jesus», som alltid har vært kjernen i det han gjør. Det som har spredt lys og håp, uansett hvor skrøpelig kjødet måtte ha vært hos såvel avsender som mottaker. Og som neste låt, «All Because Of Jesus», understreket: «Because of his blessing. All his beautifull blessings, we are here».

Velsignelser gjennom en lang rekke gospelsanger som har fått prege livet til så mange. Ikke minst de andre sangerne og artistene som delte scene med Crouch denne kvelden: Martin Alfsens og hans Reflex, som blant annet framførte den spesialskrevne og fengende låten «Because Of His Mercy» til arrangøren Mercy Ships. Pluss Ragnhild Hiis Ånestad med Oslo Soul Children, og Solveig Leithaug, som begge viste hva en tidlig inspirasjon fra Andrae Crouch har ført til av musikalitet og kristent engasjement.

Savnet klassikere. Vi fikk Crouch-klassikerne «It Won't Be Long» og «Soon And Very Soon». Sistnevnte for anledningen i en gospel-boogie woogie-versjon. Gospelballaden «The Promise», fra den nye CD-en The Journey, var også bra. Pluss naturligvis avslutningslåten «To God Be The Glory».

Men en lang kveld i Konserthuset med Andrae Crouch som hovedartist, uten «Take Me Back» og «Jesus Is The Answer», blir som bursdag uten bløtkake. Etter åpningskonserten i Stavanger burde en eller annen ha hvisket fyren i øret at han burde pratet mindre og føyd til tre-fire klassikere, hvor koristene kunne gjort hovedjobben.

Var dette siste gang vi så ham på en norsk scene, vil vi likevel først og fremst huske en artist som var tro mot kallet så lenge beina bar ham.

Les mer om mer disse temaene:

Olav Solvang

Olav Solvang

Olav Solvang var kulturjournalist i Vårt Land i en årrekke, med særlig interesse for musikk. I 2019 utga han boka «Rytmer rett i hjertet - en beretning om den kristne populærmusikkens historie i Norge». Han anmelder populærmusikk for Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur