Tviholder på nynorsken

På den nye plata Heim te mor besøker den norske musikeren også amerikansk country, folk, og gospel.
Jeg går tilbake til røttene, og synes det er naturlig at norsk folkemusikk og amerikansk folk, country og gospel kan vokse fritt i den samme musikalske hagen, sier Nordstoga.

Bred ramme
I årene før Luring-suksessen i 2004 (160.000 solgte plater) ga Odd Nordstoga ut to folkemusikkplater, en med kvederen Øyonn Groven Myhren og en med gruppa Blåmann Blåmann.
På gården Plassen i Vinje hadde eplet falt like ved stammen. Odds mor, Ellen Nordstoga, er nemlig en profilert folkemusiker.
Jeg hadde med en del folkemusikkelementer på Luring, og de kan høres på Heim te mor også. Jeg ser det som en utfordring å få gamle folkemusikktoner til å fungere i en bredere ramme, og med et moderne uttrykk.
Slik Gåte også gjorde?
De gjorde det på en litt annen måte. Men det fins mange andre flinke og moderne tradisjonsbærere av norsk folkemusikk, og de kan sees og høres på festivalen Folkelarm, som har som mål å gjøre disse artistene mer kjent. Jeg var der som publikummer i sommer, og ble veldig imponert.
Gåte gikk så langt at de koblet folkemusikk med heavy metal?
Ja, og det var helt flott.
Når du kommer «heim te mor»; hva synes hun om at sønnen har popifisert de gamle folketonene?
Hun synes det er flott. Mor har alltid vært opptatt av
folkemusikkens utbredelse. Hun greide til og med å få gangar og springar som obligatorisk fag i skolen i Vinje, humrer sønnen som i dag helst kaller seg rootsartist eller bare artist.

Fellesskap og familie
Ifølge Odd Nordstoga dreier tekstene på Heim te mor seg mest om kjærlighet, fellesskap og familie. Kjerneverdier han holder høyt, og mener det var lettere å realisere før.
Før var ungene mer involvert i de voksnes liv. I dag har foreldre og barn «kvalitetstid», uten at barna vet det grann om mors og fars arbeid og ansvar. Det er noe av det fine med å vokse opp på gard.
Det er det ikke så mange som gjør lenger?
Nei, dessverre. Alternativet er at alt mulig institusjonaliseres, og blir en samfunnsoppgave. Derfor vil jeg slå et slag for den gamle familiære naturligheten.
Hvordan fungerer dette i din egen familie?
Jeg har musikkverksted hjemme, og barna mine ser at far har en jobb å gjøre. Det er positivt, sier sangeren.
Odd Nordstoga tror det kan være lettere å realisere disse kjerneverdiene i Bygde-Norge. Likevel har han valgt å bo i Oslo. Derfor blir han mobbet litt. For han har takket ja til å sitte i Bolystrådet, kommunalminister Åslaug Hagas råd som skal fremme lysten til å bo på bygda.
Da jeg ble spurt om å bli med, sa jeg først nei fordi jeg som utflytter mente jeg var en Judas. Men de mente jeg hadde erfaringer og entusiasme for bygda, og det er jo sant.
Tviholder på nynorsken. For ikke så veldig lenge siden var det slik at når bygdefolk fra øvre Telemark var på bytur, ble man enige om at det kunne være lurt å «løyne at ein kom frå bygda». Det var før luringen Odd Nordstoga sang om grisen som står og hyler. Men fremdeles vil ikke musikksjefen i Kanal 24 spille ham fordi han «ikke inngår i deres musikkprofil».
Blir du litt fornærmet over Kanal 24s holdning til deg?
Nei. Hadde alle tenkt som Kanal 24, ville Cliff og Julio Iglesias vært verdens viktigste popartister. Holdningen har jo med formateringspolitikk å gjøre, hvor det viktigste med musikkinnslagene på reklamefinansiert radio er at folk ikke skal slå av.
Kan skepsisen ha med dialekten din å gjøre?
Jeg vet ikke, men stort sett tror jeg nettopp dialekten min har banet vei for meg. Jeg opplever også at stadig færre ber meg «seie ting ommat». Og nynorsken tviholder jeg på, selv om jeg må jenke meg litt på enkelte vinjeuttrykk.
Som for eksempel?
Jeg synger spør i stedet for spyr, og synes i stedet for tiss... Men generelt hater jeg «knoting», og Arne Moslåtten i Hellbillies firer imponerende nok ikke en tomme på hallingdialekten sin.

Hallelujafaktor
Sangen «Oppå himmelen» fra den nye plata er en svingende gospellåt med ifølge Nordstoga «nokså høy hallelujafaktor»
Det er en enorm kraft og glede i gospelmusikken, og jeg fikk også en solid dose av det på Bruce Springsteens Pete Seeger-konsert i Oslo tidligere i år. Det inspirerte meg til å skrive låten, men jeg hadde også Aage Samuelsen i bakhodet, sier sangeren som på plata Smak av himmel, spor av jord blant annet sang Samuelsen-klassikeren «O Jesus du som fyller alt i alle».
Litt av et sprang; fra Broder Aage til «The Boss»?
I denne sammenheng er ikke spranget så stort. Hverken fra Broder Aage til Bruce, eller Elias Akselesen for den saks skyld. Også Onkel Tuka presenterer dette låtmaterialet på en flott måte.
Var du mye innom bedehus i Vest-Telemark under oppveksten?
Nei, jeg syntes det virket litt fjernt og mystisk. Nettopp derfor er det fint at denne musikktradisjonen nå blir tilgjengelig for flere miljøer.