Tilbake til den «ekte» bunaden

I stua i Råde sitter Karin Filberg og syr bunad. Selv har hun fem forskjellige i tillegg til den mest vanlige Østfoldbunaden. Nå syr hun på en som ingen har sett maken til siden en lignende drakt var i vanlig bruk tilbake på 1700-tallet. Østfold er i ferd med å få en helt ny bunad.

– Vi har rikere drakttradisjoner enn vi trodde. Nå ønsker vi å vise den gjennom en ny bunad, sier Kari Filberg.

LE SOGSÅ: Innvandrere feirer 17. mai like mye som nordmenn

Herregårder. Sammen med husflidskonsulent Bjørg Lundeby og Østfold Husflidslag har hun helt siden 1998 registrert fylkets drakttradisjoner. Østfold har landets rikeste herregårdstradisjoner, og den nye drakten har fått navnet Herregårdsbunaden. Likevel er drakta inspirert fra en ganske vanlig gård sør i fylket.

I 1882 ble det holdt auksjon på gården Ellefsrød i Idd utenfor Halden. Mattias og Guri Ellefsrød fikk elleve barn. Ni av dem forble ugifte og bodde hjemme på gården hele livet. De etterlot seg store mengder klær. 37 draktplagg gikk under hammeren og ble kjøpt av museer.

Ellefsrødsfamiliens garderobe bestemmer i dag et stykke på vei hvordan østfoldinger pynter seg til 17. mai. Herrebunaden er en direkte etterligning av finklærne til Mattias. Den blir ikke endret. Da den tradisjonelle kvinnebunaden ble formet på 1930-tallet, fikk den imidlertid et preg bestemt av bunadspionerene.

– Jeg er glad i Østfoldbunaden min. Men lua, sjalet og forkleet er det eneste som er originalt ved den. Stakken, livet og skjorta er diktert av Hulda Garborg og Klara Semb, sier Filberg.

TA QUIZEN: Hva kan du om 17. mai?

Hulda Garborg. Å kritisere ektheten ved bunader båret av fire generasjoner kvinner sitter langt inne. Den samme endringen skjer imidlertid over hele landet. Helt siden 1970-tallet har man undersøkt gamle klestradisjoner og oppdaget at bunadene fra 30-tallet ikke stemmer med de gamle plaggene. Det forteller Camilla Rudrud ved Norsk institutt for bunad og folkedrakt i Fagernes.

– Det har skjedd her i Valdres, i Gudbrandsdalen og flere steder i Hedmark – på litt forskjellige måter. Men ingen ønsker å skyve bunader til siden. Bunadene som ble skapt på 20- og 30-tallet har vært brukt i fire generasjoner av kvinner. Det er en etablert bunadsbruk som det er viktig å ta vare på, sier Rudrud.

Den nye Herregårdsbunaden har ingen likhetstrekk med Østfoldbunaden eller Løkendrakta som du vil se mange av i morgen. Også i Valdres er den nykonstruerte bunaden helt forskjellig fra den ullbroderte bunaden Hulda Garborg inspirerte.

– I Telemark, Hedmark, Aust- og Vest-Agder ligger den historiske versjonen tett på den gamle, sier Rudrud.

LES OGSÅ: Fire av ti dropper barnetoget i Oslo

Populært. I Valdres er den rekonstruerte bunaden blitt populær. Utfordringen kan være at de er veldig kostnader siden den både krever dyre materialer og dyrt håndverk.

150 timer har det tatt Kari Filberg å lage stoppastakken til den nye Herregårdsbunaden. Med en slik stakk kan den nye bunaden komme opp i 50.000 kroner. Stoffet til livet er enten i kalemank, et stoff til 2.500 kroner meteren, eller i silkedamask.

Fortsatt venter de på silkestoff fra Kina slik at det kan bli snor i lua. Og i en kiste et sted i Råde ligger det gamle sjalet som gir mønsteret til det nye sjalet. Letingen pågår fortsatt.

Så når Kari Pilberg kler seg til fest i morgen, er det med den klassiske Østfoldbunaden. Men neste år, da kan det bli både stoppastakkk og lue med silkesnor.