Kultur

Stolthet og fordom

Pride er en varm fortelling om solidaritet på tvers av sosiale skiller.

ANMELDELSE

20-åringen Joe (George MacKay) sniker seg ut av barndomshjemmet for å delta på sin første homoparade i London. Der snubler han tilfeldig over den unge idealisten Mark (Ben Schnetzer), som på impuls har bestemt at årets parole ikke skal være flere rettigheter for de homofile, men en innsamlingsaksjon til støtte for de streikende gruvearbeiderne i Storbritannia. Året er 1984, og Mark har sett at både regjeringen, politiet og pressen behandler gruvearbeiderne like dårlig som de behandler de homofile. Dermed har de en ­felles fiende: Statsminister Margaret Thatcher.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Pride er basert på en sann historie om hvordan en gruppe homofile londonere startet gruppa Lesbians and Gays Support the Miners (LGSM) under den britiske gruvearbeiderstreiken i 1984-85. Gruppa samla inn over 20.000 pund til de streikendes familier.

Vennskap på tvers

Men når LGSM prøver å finne gruvesamfunn som vil ta imot pengene, oppdager de at gruvearbeiderne ikke nødvendigvis vil ha hjelp av ei støttegruppe bestående av homofile. De får til slutt ja fra en liten landsby i Wales, som ikke helt forsto hva LGSM egentlig sto for da de snakket sammen på telefonen.

– Du er den første homofile jeg har møtt, sier Dai (Paddy Considine), talsmann for gruvearbeiderne, i sitt første møte med støttegruppa fra London.

– Som du vet om, retter Mark, og legger til at Dai for øvrig er den første gruvearbeideren han har møtt.

Møtet mellom homoaktivistene fra London og gruvearbeiderne i Wales er i utgangspunktet dømt til å mislykkes. Men selv om noen er skeptiske til den uortodokse støttegruppa, utvikler det seg et vennskap på tvers av sosiale skillelinjer.

Varm fortelling

Pride er full av mennesker du blir glad i. Som Joe, som ikke engang har kommet ut av skapet for foreldrene sine. Og skuespilleren Jonathan (Dominic West), som lærer stive gruvearbeidere å danse så de skal få draget på damene. Og ikke minst kjæresten hans Gethin (Andrew Scott), som ikke har snakket med moren si på 16 år. I Wales møter de blant annet gruvearbeiderkonene Sian (Jessica Gunning) og Hefina (Imelda Staunton), som blir med til London for å danse på homsebar.

Pride er en hjertevarm fortelling om solidaritet som strekker seg forbi ens egen hjertesak. LGSM ser på rettighet for arbeidere som en sak på linje med de homofiles frigjøringskamp, selv om enkelte trekker motivene deres i tvil. Dessuten handler filmen vel så mye om å møte de som er annerledes enn deg selv, med et åpent sinn.

Dette er ekte britisk feelgood med et viktig budskap i bunn.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur