Sosiale medier endrer ­karikaturdebatten

Både denne gangen og i 2006 har Klassekampens redaksjonelle linje vært at de ikke trykker Muhammed-karikaturer som en manifestasjon av avisas redaksjonelle linje, men at karikaturer kan trykkes som del av nyhetsdekningen.

LES MER: Nå er trykkefriheten for alle

– Jeg synes tegningene til Jyllands-Posten og Charlie Hebdo er en type karikaturer som er stigmatiserende og som pisker opp om polarisering. Men i ettertid ser jeg likevel at vi i 2006 i praksis påførte oss selv et nærmest krampeaktig billedforbud, mens vi nå har et mer avslappet forhold til det. I noen sammenhenger er naturlig å vise hva debatten handle rom, sier Bjørgulv Braanen.

LES MER: Derfor angrer Vebjørn Selbekk tre ting

Stråmannsdebatt

Avisredaktøren mener endringene i folks medievaner har gjort at redaktørenes avgjørelser i slike saker har mindre betydning for folk enn tidligere.

LES MER: – Støre presset meg ikke til å beklage, sier Selbekk

– Avisenes relative posisjon i mediebildet er svekket, og vi er mindre dominerende. Mange reduserer sideantall og journalistiske ressurser. Det er mindre grunn for avisene til å vise fram nå enn i 2006, fordi karikaturene nå er mer tilgjengelige. På den annen side kan dette ha ført til at mange tenker at det ikke spiller så stor rolle om de publiserer dem eller ikke.

LES MER: Charlie og ytringsfriheten

– Hvor trygg er du på at dere har tatt rett avgjørelse denne gang?

– Slik jeg ser det handler dette egentlig ikke om hvorvidt man trykker. Debatten går egentlig mellom de som mener polarisering og stigmatisering ikke er noe problem, og de som mener det er maktpåliggende å jobbe for å jobbe for bedre integrering. Det er denne grunnleggende uenigheten som ligger i bunn, og debatten er et uttrykk for at de samme fløyene stadig finner nye ting å krangle om, sier Braanen.

LES MER: Vil ikke tvinges til selvsensur

«Tenke sjæl»

Også Aftenposten har publisert karikaturer fra Charlie Hebdo som del av nyhetsdekningen. Politisk redaktør Trine Eilertsen mener ikke omfattende spredning av karikaturene på sosiale medier har gjort noe med de redaksjonelle føringene.

Følg oss på Facebook og Twitter

– Vi må gjøre vår helt individuelle vurdering, uten å ta for gitt at alle forholder seg til Facebook og andre medier. Og vi kan aldri begrunne avgjørelsene våre med at «alle andre har gjort det».

Eilertsen tror bruken av sosiale medier har gjort at folk nå forholder seg til ytringsfrihetsdebatten på en annen måte enn i 2006.

LES MER: – Satiren finner alltid nye veier

– Jeg tror det har blitt lettere for folk å forstå hva det handler om. Mange av oss har nå opplevd å bli utskjelt for noen vi har ytret. Så vi har en langt mer bevisst diskusjon rundt ytringsfrihet nå enn vi hadde da. For eksempel er det bare elleve år siden stortingsflertallet mente blasfemiparagrafen var en god ting. Det er utenkelig i dag, sier Eilertsen.

LES MER: Mener blasfemilovene må bort

LES MER: Religiøse ledere skepsis til Charlie Hebdos karikaturer