Sonja vant kongeriket

ANMELDELSE: Den lille historien er en rørende kjærlighetshistorie, mellom Sonja og Harald. Men den store historien er vel så sterk: Den handler om kjærligheten mellom et kongehus og dets folk. Bryllupet mellom våre majesteter, Harald og Sonja, forente ikke bare de to under Guds åsyn. Det forente folket og kongehuset, gjennom giftermål og slektskap.

Ni år. Kong Olav trengte tid, ja, faktisk 9 år for å lande på sitt standpunkt. Han mente at tiden ikke var inne for et kongelig spill med en ikke-kongelige kjæreste: Monarkiet lå i potten. Men da sønnen gjorde det klart for ham at monarkiet ville oppløses med kongens motvilje, gav kongen seg: Om sønnen ikke fikk sin Sonja, ville han forbli ugift. Den institusjonstro og sta kong Olav var dermed stilt overfor et ultimatum: Sonja eller monarkiet. Han valgte det første. Og fikk begge. Svigerdatteren og kongen kom etter hvert godt ut av det. Sletten Kolloen dysser ikke ned hvor vanskelig kong Olav var mot sin sønn. Monarkiets fremtid eller ikke: Kong Olav bar et stort ansvar for at sønn og kommende svigerdatter led i 9 år. Dialogen mellom far og sønn må ha vært nærmest ikke-eksisterende i disse årene.

Inen vei. Det var ikke bare en vanskelig vei videre for den selvstendige vestkantjenta, det var ingen vei i det hele tatt. Sletten Kolloen viser det enorme rydningsarbeidet Sonja måtte gå i gang med, etter at folkets bryllupshyllest hadde stilnet: Olav var en gammeldags monark, og svigerdatteren fikk ikke en naturlig plass i Slottets selvforklarende, indre eksistens. Og kontoret uteble. For hva skulle hun vel med det?

Selvstendig. Det sterkeste i denne biografien er ikke å se hvem Sonja Haraldsen var. Det er å se hvem kronprinsessen og den senere dronning Sonja ble, og hvordan hun selv måtte finne ut absolutt alt. «Bare vær den du er», sa alle til henne. Men det var umulig, når «den hun var» viste seg å være en selvstendig person med en stor evne til å argumentere og analysere, og finne ut av ting i dialog. Monarkiet i Norge var ikke innrettet på dialog. Det var et opplyst enevelde. Sonja måtte drive en kile inn i den eldgamle steingrunnen, og rydde sin plass. Det er en sterk historie, og vi får tydelig vite hva dette har kostet henne personlig.

Omringet av menn. Noe av det sterkeste i boken - foruten Sletten Kolloens perfekte dramaturgiske grep – er nettopp den måten førstedamen Sonja selv formet alle de rollene hun giftet seg inn i, omringet av sterke menn og mannlig tenkning: De lange linjene, tradisjonen og kontinuiteten hadde lært kronprins Harald å skynde seg langsomt, og å bevare og forvalte monarkiet.

Kongens hånd. Sonja var mer spontan, temperamentsfull og nysgjerrig, og ønsket raskere endring. Her måtte hun klare seg selv. Det krevde handlingsrom. Kong Olav styrte med hard hånd. Det var vanskelig. Hun hadde ingen svigermor til å hjelpe seg, slik hun hjalp sin svigerdatter da hun kom inn i familien. Men om det gjaldt kvinnepolitikk, innsats for flyktninger, kultureksport eller annet humanitært arbeid, har Sonja hele livet gjort det samme: Stått på sitt.

Ukuelig. Sletten Kolloen viser frem vår dronnings sterke personlighet. Hun er karismatisk, kunnskapsrik og engasjert. Med sin ukuelige tro på seg selv har hun skapt den posisjonen hun nyter i Norge i dag. I kulissene: Den urokkelige ektemannen, og Dagny Haraldsen. Moren med den sterke barnetroen og den pragmatiske holdningen til livet. Med denne biografien kommer dronning Sonjas rykte for all tid til å være rotfestet i virkeligheten. Hun er en dronning som ikke fikk noe gratis, men som vant hele kongeriket.