Kultur

Smerte og skjønnhet i pasjonsdrama

Kirkemusikkfestivalens Matteuspasjon ble et bevis på hvor inderlig og tekstnær Jesu lidelseshistorie kan fortolkes i musikk.

Nærheten til den dramatiske evangelieteksten i fortolkningen var bærekraften som gjorde pasjonshistorien nærværende og sterkt gripende. Det er fristende å sammenligne tekstinnlevelsen med det Svein Tindberg gjorde med Markusevangeliet. Tindberg hadde bare en tekst og en tom scene, Christoph Pregardien hadde to kor, to orkestre og solister – og Johann Sebastian Bachs storslagne musikk som verktøy. Det skal mye til å være bedre rustet for å formidle Bibeltekst.

LES OGSÅ: Musikalsk brobygging – mer enn en klisjé

Høydepunkter

Bach skrev musikken sin til Guds ære alene – men den fromme mannens evangeliefortelling har skapt musikkhistoriens kanskje største bivirkning; Matteuspasjonen griper oss gjennom nesten tre timer med sublim musikk som beskriver lidelseshistorien med en enestående rekke musikalske høydepunkter.

Den tunge, såre dynamikken i klagesangen som innleder verket, la forventningene om den teksttro, uttrykksfulle fortolkningen som skulle komme. Selv om fortellingen er kjent, er det mulig å tilføre musikalsk dramaturgi. Det var nettopp det Christoph Pregardien gjorde gjennom Le Concert Lorrain og Balthasar-NeumannChor. Den lille, musikalske perlen med guttekor på toppen av innledningskoret manglet, ellers var det lite å utsette. Balansen og dialogen mellom de to korene var uten lyte og alt fra klagesang til menneskemengdens hysteriske rop om korsfestelse kom ut som ekte og ærlige uttrykk.

LES OGSÅ: – Folk liker ikke ny musikk

Skjønnhet

Solistrekken var solid og etterlevde de samme idealene om trohet til tekstformidlingen – og gestaltningen av så ulike personligheter som Judas, Pilatus og Jesus. Julian Pregardien (sønn av dirigenten) bar fortellingen frem som Evangelisten og hadde den stø, behagelige stemmen som kreves i rollen som det vokale bindeleddet i historien. Alten har kanskje de aller vakreste ariene i pasjonen, og Marie-Claude Chappui tok vare på skjønnheten og alvoret i bønnen om Guds forbarmelse (Erbarme dich, mein Gott) med det umåtelig vakre fiolin-følget som er ett av mange høydepunkter i Matteus-pasjonen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Kammermusikalsk

Selv om Bachs store pasjon har nok av mektige korpartier, er det de vakre ariene som fremstår som juvelene. Omkranset av enkle, kammermusikalske ornamenter gir de også rom for de sterkeste følelsene. Den lette, elegante pulsen i musiseringen rammet inn de vokale perlene der solistene i stor grad mestret å formidle det sterke følelsesspennet.

Kirkemusikkfestivalens avslutningskonsert hadde sin styrke i det ærlige dramaet –med både smerte og skjønnhet.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur