Sier hun mottar budskap fra ­Maria Magdalena

– Beskrivelsen av et seksuelt forhold mellom Maria Magdalena og Jesus er nok det som vil vekke mest anstøt, sier Gjeitanger.

På 1990-tallet var hun sjefredaktør i Oktober forlag, der hun blant annet var Dag Solstads, Edvard Hoems og Per Pettersons redaktør. Etter en lang vei har hun valgt å bosette seg i kollektivet Damanhur i Nord-­Italia. Kollektivet kaller seg en føderasjon av åndelige fellesskap med rundt 700 mennesker. De har sin egen grunnlov, eget pengesystem, helsevesen, et åpent universitet og et underjordisk «Menneskehetens tempel».

VERDIDEBATT: – Maria Magdalena på vidvanke, skriver Alf Kjetil Walgermo.

Andre kanalisering. Når Anne Gjeitangers nye bok kommer ut, er det under hennes navn, men den er angivelig diktert eller kanalisert av Maria Magdalena.

– Det er ikke nytt for meg, sier Gjeitanger på telefon fra Italia.

Da hun debuterte med sin første roman Incontro i 2005, ga hun samme år ut kanaliseringen Peters rom.

Deler av den boken er med i romanen The Love Book, som er hennes seneste skjønnlitterære bok.

– Kanalisering er altså noe jeg har holdt på med i ti år. Og i arbeidet med Peters rom presenterte­ Maria Magdalena seg for meg for første gang. I hele mitt forfatterskap har jeg arbeidet med kvinner som ­mysterium og om kvinnelige arketyper eller mangel på sådanne, forteller hun.

Uventet opplevelse. Hun viser til at en Maria-stemme også er til stede i romanen Begynnelse i november fra 2008.

Den første opplevelsen av ­kanalisering var uventet.

– Det var med stor forskrekkelse og vantro at jeg skrev ned ting som jeg ikke tenkte ut; innsikter jeg var i stand til forstå, men som ikke var et resultat av min tanke.

Hun har hele tiden beveget seg i et grenseland som har ført til diskusjoner med forlaget om hva det litterære språket tåler.

Overrasket. – Prøvde du å utgi bøkene på Oktober?

– Forlaget oppfattet at de ikke var de rette til å utgi kanaliseringene. Det kan tenkes at de har rett. En utgivelse på Oktober ville kanskje ført til at kritikken ville komme fra annet hold og ramme både forlaget og meg på en annen måte. Jeg husker da Oktober utgav Bente Müllers Jomfruprøven, som fascinerte meg sterkt, men det gikk ikke så bra verken for forlaget eller forfatteren.

Da Maria-stemmen meldte seg igjen for to år siden, ble hun overrasket.

– Jeg syntes det var uoriginalt fordi jeg syntes vi hadde snakket om disse tingene før. Så viste det seg at dette var mye mer grundig og detaljert, temperementsfullt og mye mer insisterende.

Ulykkelig Maria. – Betyr det at du går i dialog med Maria?

– Ja, også i den forstand at jeg ofte har fått tekster som indirekte svar på slikt som jeg har lurt på. I begynnelsen var det mye motstand i meg også fordi jeg delvis fikk utfordret egne forestillinger og tabuer om Maria og Jesus. Jeg er jo oppvokst i et samfunn hvor den kristne kirken gjelder. Jeg har også hatt ønske om at hun skal være mild og snill og ikke en temperamentsfull kvinne. Det er ikke alltid med stor glede jeg har gjort dette.

– Hva har den største utfordringen vært?

– Det er så mye menneskelige følelser i det, mye sorg og tapsfølelse knyttet til hennes minner fra den tiden hun levde. Det var ikke et lykkelig liv ved siden av Jesus, slik andre kanaliseringer forteller om.

Kvinnelidelse. – På den andre siden er lidelse og undertrykkelse en side ved kvinnenes historie gjennom 2.000 år. Når beretningen er lagt fram med følelser, er det med på å gjøre henne likere­ oss selv. Et stort poeng med denne boken er de mulighetene­ fortellingen gir for at vi kan identifisere oss med disse figurene og dermed ta i bruk andre krefter i våre egne liv. Slik kan vi slippe å føle oss avmektige, men ansvarlige. Slik kan vi unngå å legge ansvaret for våre liv og det som skjer i verden i dag, over på noen størrelser som er helt annerledes enn oss.

– Hvilke tabuer og forestillinger blir utfordret?

– Det kan være vanskelig å akseptere at hun gir uttrykk for så menneskelige følelser, samtidig som hun har kontakt med gudinnen i seg og navngir gudinner fra en ikke-kristen tradisjon, blant andre Isis. Det må hun fordi det kvinnelige, guddommelige aspektet mangler innen kristen tradisjon. Det andre hvilken rolle hun hadde ved siden av Jesus.

Esoterisk. – Hele boken gir en mer esoterisk forståelse av deres rolle. Da tar man høyde for mange aspekter for det menneskelige som kristendommen ikke har vært så opptatt av fordi skillet mellom menneske og Gud har vært så sterkt.

– Er dette det mest kjetterske budskapet fra Magdalena?

– Jeg opplever det ikke som kjettersk, men som befriende. Men det støter mot nedfelte oppfatninger i vår kultur. Det er noe av det samme som da Jesus sa «jeg er Guds sønn» og ble oppfattet som kjettersk. Det samme skjer i dag om vi tror oss å ha guddommelige krefter eller et guddommelig potensial.

Seksuelt. – Hva vil vekke mest anstøt?

– Omtalen av et seksuelt forhold mellom Maria Magdalena og Jesus. Det bryter veldig med vår kulturs oppfattelse av hva seksuelle energier er. Og hva de kan brukes til og hvordan de kan misbrukes. Det handler om å rette sine energier mot å komme i kontakt med det guddommelige. I vår kristne tradisjon er seksualitet belastet med så mye synd at det ikke er allment lett å akseptere en slik tanke.

Hun tror boken vil kunne oppheve et skille mellom hvem de var og hvem vi er.

– Det vil gjøre oss mer ansvarlige for de livene vi lever nå, ­sier hun.

Skepsis. – Hva sier du til skeptikere som ikke tror de døde har noe å melde?

– Jeg er ikke ute etter å overbevise noen. Finner det ingen gjenklang, kan jeg ikke gjøre noe med det. Boken er et tilbud om andre innsikter enn de vi har hatt tilgang til.

– Hva sier du om noen sier du bør holde deg til ditt forfatterskap?

– Sier man det, reduserer man det mangfoldet litteraturen skal være. Boken er en del av mitt forfatterskap, og det er min sak hva jeg gjør med det. Det dikteres ikke utenfra.

Handlingsrettet. Å gjøre noe med vår tid er avgjørende for henne.

– Det jeg liker med Magdalenas budskap, er oppfordringen til å gjøre noe med tiden vi lever i. Det er ikke en virkelighetsflukt.

– Vi må gjøre noe med den enormt store ubalansen mellom fattig og rik. Vi må gjøre noe med den ensidige utbyttingen av jordens ressurser fra menneskenes side. Da må vi ta tilbake troen på at dette er noe vi kan endre. Vi kan tro på å gjøre littegrann, men vi må få en tro på at vi kan gjøre mye. Dalai Lama sa at verden skal reddes av den vestlige kvinnen. Da må vi gjøre noe med vår avmektighet. Kvinner har fortsatt noe å reise seg fra.

Hennes neste handling er å snakke med alle som vil snakke med henne om boken Pistis Magdalena.

Deretter følger det siste ­arbeidet med hennes neste bok som hun antyder vil komme på ­Oktober forlag til høsten.