Sex og sanddyner

Det begynner riktig bra, det er Sex and the City-damene slik vi kjenner dem. Carrie har vært gift med Mr Big i to år. Men til tross for en ny leilighet full av designermøbler og et gigantisk walk-in closet, begynner hun å bli misfornøyd. Nygift lykke har gått over i kjedelige innekvelder, TV, take-away og diskusjoner om hvorvidt man bør ta av seg skoene før man legger seg på designsofaen. Charlotte er en sliten tobarnsmor, som er lykkelig over at hun i allefall har en fantastisk barnepike til hjelp. Helt til hun innser at barnepiken er litt for tiltrekkende, noe som ikke går hennes mann helt hus forbi. Miranda har en vellykket advokatkarriere, men sjefen hennes gjør livet på jobben surt, uansett hvor hardt hun jobber er han aldri fornøyd. Og Samantha er, vel, Samantha. Alle fire møtes i et homsebryllup som tar bryllupsklisjeer til et helt nytt nivå, komplett med svaner, et stort strykeorkester, mannskor og Liza Minelli til å holde seremonien.

Luksusferie. Vi er tilbake i TV-serien, stemningen er den samme, det er karikert og overdrevet, men stort sett underholdende. Men så drar de til Abu Dhabi. Og da tipper det over.

Samantha blir spurt om å gjøre PR for et hotell i det hotelleieren omtaler som «Det nye Midtøsten», og får en ukes luksusferie i Abu Dhabi slik at hun kan oppleve hotellet og byen hun skal jobbe for. Hun takker ja, forutsatt at hun kan ta med sine tre beste venninner. Vi forventer mye overdrivelser og forbruk i Sex and the city, men her tar det kanskje litt av. De fire lever i absurd luksus, med fire luksusbiler med sjåfører, fire personlige butlere til å varte dem opp døgnet rundt, en hotellsuite til 22.000 dollar natten, og alt de peker på av mat, klær og opplevelser.

Ut av New York. Det er noen morsomme og underholdende øyeblikk også her. Og litt drama. Carries ekskjæreste Aiden dukker opp, blant annet. Men mye av Sex and the City-konseptet som de slipper unna med innenfor rammene av det spesielle Manhattan-universet serien har skapt, fungerer dårlig når man tar New York ut av ligningen.

Samantha har aldri brydd seg stort om hva andre måtte mene om hennes flørting og one-night stands med stadig nye, kjekke menn hun møter på sin vei. Men når hun insisterer på å oppføre seg nøyaktig som hjemme blant niquab-kledde kvinner i De Forente Arabiske Emirater, blir det mer flaut og arrogant enn underholdende. En scene med arabiske kvinner som på usannsynlig vis redder de fire amerikanerne ut av en lettere absurd situasjon, for deretter å avsløre at de har siste mote fra USA under niquaben blir også litt påtatt. Og vi er vant til å se dem med det ene designerantrekket etter det andre på fester, shopping og røde løpere på Manhattan. Når de tar med seg flere skift prangende designklær på kamelridetur i ørkenen, ser det mer snodig og malplassert enn stilig og luksuriøst ut.

Første del av filmen er stort sett bra, og resten er underholdende nok til at den er verdt å se for dem som liker serien. Men jeg skulle ønske de hadde holdt seg i New York.