Prestefiende ville sette Børre Knudsen til veggs

– Som ateist og prestefiende skulle jeg gå løs på denne ekstreme personen og virkelig sette ham til veggs. Jeg møtte et menneske som endevendte alle mine fordommer. De fineste møtene er med mennesker som bryter helt med det du forventer. Jeg følte meg som Columbus som oppdaget noe helt nytt. Børre Knudsen avvek gjennomgående fra forventningene, og stod for det stikk motsatte av det jeg hadde møtt hos de prestene jeg tidligere hadde møtt, forteller journalist og forfatter Niels Chr. Geelmuyden til Vårt Land.

– Hans varme, rause vesen og den gode humoren overrasket meg. Og ikke minst et vidsyn som jeg slett ikke hadde forventet. Det ble et utrolig hyggelig møte der vi mot alle odds kommuniserte veldig godt. Jeg opplevde ham først og fremst som en kunstnersjel, han har jo blant annet status som en betydelig salmedikter.

– Børre Knudsen har en god latter. Det er en forsvarsmekanisme som har holdt mange mennesker oppreiste. Humor handler også om å se seg selv utenfra og er en god vaksine mot fanatisme, mener Geelmuyden.

LES OGSÅ: – Har aldri hatt et nært forhold til min far

Imponerende. Bruddet med alle fordommene var hovedgrunnen til at Geelmuyden senere skrev portrettboken En prest og en plage. Dokumentarfilmen om Børre Knudsen, som i fredag har premiere på landets kinoer, har fått låne navnet fra boken, men baserer seg ikke på Geelmuydens portrett av Balsfjord-presten.

LES OGSÅ: – Føler jeg kjenner Børre Knudsen etter å ha sett filmen

– Fortjener Børre Knudsen denne oppmerksomheten?

– Ja, absolutt. Han står for ett av de lengste og modigste opprørene av ikke-voldelig karakter i hele vår etterkrigstid. Hans liv illustrerer hvilke omkostninger og lidelser det medfører å være annerledes tenkende i et ensrettet teknokratisk samfunn som Norge.

LES OGSÅ: Børre Knudsen: Kampen var ikke forgjeves

Brand i vår tid. I Vårt Lands anmeldelse av filmen tidligere denne uken ble Knudsen sammenlignet med Ibsens Brand, den kompromissløse presten som satte kallet foran hensynet til familien.

– Har vi godt av å møte utfordringen fra kompromissløse skikkelser som Brand?

– Ja, det finnes ikke mange opprørere i samme kategori. Det er lettere å tilpasse seg strømmen enn å gå motstrøms. Som det heter i avslutningen på Bjerkes dikt om kjerringa mot strømmen: Det beste i oss er i slekt med henne.

– Det som sterkest vevde seg inn i hodet var hans syn på menneskeverdet: det at man ikke kan gradere menneskers verdi, uten å nedgradere alt menneskeverd. Prinsipielt spiller det ingen rolle om man graderer menneskeverd på basis av hudfarge, etnisk tilhørighet, kjønn, økonomi eller utviklingstrinn. Slik Knudsen ser det, er kvinnen vel så mye offer som det ufødte barnet. I hans øyne er det kvinnemishandling å tilby drap som løsning på et sosialt problem. Derfor ga han bort sine konfiskerte årslønner som prest til gravide kvinner og derfor stod følgende meddelelse å lese på den hvite barnekisten som han gjennomførte symbolsk begravelse av: «Hvorfor var dere så slemme mot mamma?». Pressen syntes dette passet såpass dårlig med bildet de hadde etablert av en middelaldersk kvinnehater at de omskrev budskapet til «Hvorfor var du så slem mot meg, mamma?»

LES ANMELDELSEN AV FILMEN OM BØRRE KNUDSEN: Intenst film-portrett av Børre Knudsen

Modig. – Har han gagnet abortsaken?

– Han har kjempet for en sak som var dømt til nederlag. Det er modig gjort. Underveis har han opplevd at kampen har påvirket enkelte kvinner til å bære frem det kjæreste de siden vet om i verden. Det opplevde jeg selv da vi skiltes på Bardufoss flyplass. En kvinne kom og takket ham for det kjæreste hun eide, hennes syv-årige datter. Jeg tror det kaster lys over hans utholdenhet mitt i forfølgelsen og trakasseringen han store deler av livet har vært utsatt for. Det er lett å forstå at han i dag blir sett på som en Brand-skikkelse, mener Geelmuyden.

LES OGSÅ: Siste scener av en tung kamp

Niels Chr. Geelmuyden opplever ikke Børre Knudsen som fanatiker.

Det er blitt sagt at fanatisme er den eneste form for viljestyrke som også svake naturer kan ta del i. Jeg opplevde aldri Knudsen som svak. På radio husker jeg han en gang ble spurt om han hadde tenkt å søke om oppreisning. «Nei», svarte Knudsen, «for jeg har i grunnen aldri følt meg nedbøyd». Jeg har aldri forstått at man opplevde Knudsens virkemidler og metoder som ekstreme. Da har man ikke tatt inn over seg hvilke metoder som abortmotstandere i andre land har benyttet seg av, eller hvilken virkelighet Knudsen mener at man står overfor.