Populærkulturen truer kirken

Populærkulturen er i ferd med å ta over arenaen for bibelfortolkning – der kirken tidligere har vært enerådende.

Dette er en av konklusjonene i boken Bibelen i populærkulturen som kommer på Spartacus forlag.

– Populærkulturen blir en stadig sterkere konkurrent som bibelfortolker. Der kirken har vært enerådende, skjer det en rask forskyvning i favør av den kommersielle populærkulturen, sier prest Ole Jakob Løland som har skrevet boken sammen med Anders Martinsen og Petter Skippervold.

– I 1979 ble Monty Python-filmen Life of Brian rammet av blasfemiparagrafen, som var en slags forlengelse av statskirkens hegemoni og forsøk på å kontrollere bibelfortolkningen. I filmen ble det brukt fortolkninger av bibelske tekster og personer som var helt utenkelige i en kirkelig ramme. Kirken reagerte sterkt, men nå er grensene forskjøvet, mener han.

Siden den gang har kirkelig rettroenhet og fortolkningsmonopol fått sterk konkurranse fra populærkulturen.

– I dag harselerer animasjonsserier som The Simpsons og South Park over religiøse temaer i langt sterkere grad – uten at de på samme måte rammes av sanksjoner og sensur. Dette massive mediekjøret skaper referanserammen for barn og unge av i dag, en gruppe som kirken når i mindre og mindre grad. De bibelske referansene vil i stadig sterkere grad komme via disse kildene, og ikke fra kirkelig hold. Spørsmålet blir om man innenfor kirken er bevisst på de nye rammene. Klarer man å bruke dem konstruktivt for å styrke sin egen formidling? spør Løland.

LES OGSÅ: Ny Jesus-serie opprører amerikanere

Kritisk korrektiv

Han spør seg også om kirken klarer å være en kritisk motvekt mot populærkulturens versjon av bibelhistoriene.

– Som prest tenker jeg at evangeliet alltid skal være et kritisk korrektiv til populærkulturen. Vi må satse på det kirken skal være best på: å forvalte og tolke vår bibelske arv og forkynne evangeliske bibelfortolkninger, sier han.

– De menneskene jeg møter er allerede så sterkt formet av de nye, populære fortolkningene, at det er blitt en naturlig del av deres verden og virkelighet.

– Hva kan kirken lære av populærkulturen?

– Kirken må være kritisk til den kommersielle industriens markedstenkning som er profittstyrt og kynisk. Samtidig kan mye av den nye forståelsen av bibeltekstene være en spennende ressurs for en kirke som vil være i dialog med sin egen samtid. Slik er populærkulturen både en trussel og en ressurs for kirken, mener Løland.

LES OGSÅ: South Park kan være skadelig for barn

– I noen tilfeller støtter populærkulturen opp under Bibelens status som Bøkenes bok. På den andre siden tar de ut løsrevne sitater og bruker dem i en helt ny kontekst. Slik er de med på å relativisere Bibelen og true dens status, mener Løland.

Kirken må balansere mellom motstand, og i hvor stor grad den skal henge med i utviklingen som for det meste styres av populærkulturen.

– Prestene må gjøre sine fortolkninger, og ut fra den spirituelle prosessen må man møte pop-kulturen både kritisk og omfavnende. Den er så massiv og kompleks at vi ikke kan snakke om enten eller, mener han.

Generalsekretær Kristin Gunleiksrud Raaum i Kirkeakademiene er ikke bekymret over populærkulturens sterke rolle som bibelfortolker.

Egner seg godt

– Bibelens dramatiske fortellinger egner seg godt for populærkulturen. Men Bibelen trenger dypere, særlig på det menneskelige plan. Bibelens helter er ikke blankpolerte og perfekte, som i populærkulturen. Alle heltene i Bibelen går på snørra, de er høyst sammensatte og menneskelige. Den lange rekken av helter i Bibelen, som Peter, Paulus, Salomo og David er slett ikke ufeilbarlige, de tråkker over hele tiden. For ikke å snakke om Jakob som var en skikkelig sleiping, men likevel en av de mest sentrale heltene. Intet menneskelig er Bibelen fremmed, sier Kristin Gunleiksrud Raaum, som også er nestleder i Kirkerådet.

LES OGSÅ: Paven roser Simpsons

Hun hilser velkommen et samspill mellom populærkulturen og kirken om fortolkning av Bibelen.

– En slik dialog gir oss mulighet til å drøfte det bibelske stoffet fra nye innfallsvinkler – det er helt strålende. Det er farlig å ha en så stor bibel-ærbødighet at vi blir for forsiktige i tilnærmingen. Men kirken eier ikke Bibelen, den er en del av vår felles referanseramme. Vi har ikke copyright, men vi har faglighet og kompetanse til å korrigere populærkulturen når den forflater Bibelens innhold. Vi må ikke gjøre det på en moraliserende måte, understreker hun.

LES OGSÅ: Fristes til kirke med «The Simpsons»