Paul Simons Afrika-seier

Det var høsten 1986 at det eksploderte. Paul Simon – den ene halvparten av duoen Simon & Garfunkel – var nede i en karrieremessig bølgedal da en ung norsk sanger og musiker, Heidi Berg, lånte ham den etter hvert så berømte kassetten med sør-afrikansk rock fra Soweto.

Fant hverandre. Kortversjonen er at det resulterte i en plate – Graceland – med et musikalsk innhold som var totalt ukjent i den vestlige verden på den tiden. Nærmest uten å vite det, hadde Simon snublet over noen av de beste musikerne Sør-Afrika hadde å by på, og mange dem hadde på sin side aldri hørt om Paul Simon.

At de fant hverandre, er nærmest et understatement. Problemet var bare at dette var mens apartheid regjerte i Sør-Afrika. Løslatelsen av Nelson Mandela var flere år unna, og kulturboikotten av landet var høyt prioritert av ANC.

Bråk. Det ble bråk. ANC nektet å jenke seg, selv om de sør-afrikanske musikerne som hadde brukt musikken som våpen i årevis for samme mål som ANC, mente det ble feil.

Her hjemme tok Klassekampen til orde for å forby plata.

Med dette som bakgrunn ble det utrolig sterkt å høre Simon introdusere vidundertrompetisten Hugh Masekela som hans mentor gjennom hele Graceland-prosjektet. Han støttet Simon gjennom alt bråket, og det meget tydelig.

Eksil. Det overbevisende er at dette er mannen som måtte reise fra Sør-Afrika i 1960 fordi det ble umulig å være en opposisjonell musiker etter Sharpeville- massakren det året. Kanskje så Masekela det mange ikke ble klar over før etterpå: Ja, dette var et brudd på boikotten, men virkningen var den motsatte. Selv om sangene inneholder lite eller ingenting av politisk karakter, rettet plata veldig mange øyne mot Sør-Afrika og de tilsynelatende uoverstigelige problemene der.

Fantastisk i dette lyset at nettopp Hugh Masekela ble et av de største høydepunktene på konserten 25 år etterpå.

Full tenning. Første del av konserten var på sett og vis en nokså ordinær Paul Simon-seanse, en reise gjennom deler av hans øvrige reportoar. Den store tenningen kom da vokalensemblet Ladysmith Black Mambazo kom på scenene og ble etterfulgt av det originale Graceland-bandet fra plata og turneene den gang.

Det var trøkk og inderlighet tvers gjennom. Og den vanligvis fåmælte og litt innadvendte Simon var for en gangs skyld både sprudlende og snakkesalig. Og hele tiden ga han scenen til de fenomenale sangerne og musikerne, gitaristen Ray Phiri var en krumtapp i prosjektet, og så må jeg nevne bassisten Bakithi Khumalo, han spiller bass som ingen andre i verden.

Bergensere, kjenn deres besøkelsestid. I kveld spiller de den siste Europa-konserten hos dere!