Olavsfestdagene: Barnestjerne møtte barnestjerne fra 1962

For 50 år siden spilte Arve Tellefsen under åpningen av de aller første Olavsdagene. Det var derfor litt av et jubileum da han også i år deltok, og denne gangen kunne gi stafettpinnen videre til et vidunderbarn av i dag, 11 år gamle Joakim Røbergshagen. Sammen spilte de førstesatsen av Johann Sebastian Bachs Dobbeltkonsert i b-moll.

Forbløffende. – Hvordan vurderer du karrieremulighetene for din unge medspiller?

– Han er veldig begavet, både teknisk og uttrykksmessig. Han har en modenhet man ikke skulle tiltro en 11-åring, så han har store muligheter. Men når det gjelder spådom, sier jeg som Nils Arne Eggen, at det vil jeg helst komme med etterpå. Jeg har forresten oppdaget at barn ofte spiller med en forbløffende modenhet. Jeg tror det kommer av at barn har veldig sterke følelser. Disse får de ikke alltid gitt uttrykk for hverken muntlig eller skriftlig, men når det kommer til musikk, har de muligheter. Derfor er det sjelden å oppleve at barn spiller overfladisk, sier Arve Tellefsen.

Muligheter. Han er optimistisk på norske barns vegne, siden de har langt større muligheter i dag enn det som var vanlig for 50-60 år siden. Nettet av kulturskoler, med konservatorier i de store byene, og toppet med Musikkhøgskolen, er viktige forutsetninger for fremtidens musikkliv. De mange festivalene er også blitt viktige arenaer for unge musikere til å skaffe seg spilleerfaring. Mange av de unge talentene i dag spiller dessuten på veldig gode instrumenter, takket være sponsing fra banker og andre institusjoner.

– Men så må de også konkurrere hardere, legger Tellefsen til.

Godt instrument. – Hva spiller du på, Joakim Røbergshagen?

– Jeg er så heldig at jeg har fått låne et veldig godt instrument av Trygve Røer i Uni Storebrand, sier Joakim, som forteller at han begynte å spille fiolin fordi Kulturskolens tilbud på piano var fulltegnet. Siden har han ikke vært lei seg for det.

– Er du inspirert av Arve Tellefsen?

– Ja, han har lenge vært en av mine favorittfiolinister, og jeg er veldig glad for at både Arve og Trygve hjelper meg med mine forsøk på å nå målet mitt.

– Hva er målet ditt?

– Jeg ønsker å komme til Berlin og spille med verdens beste orkester, som er der.

– Øver du hardt for å komme dit?

– Ja, men ikke i det siste, for jeg har spilt så mye fotball, røper Joakim Røbergshagen. Også på det feltet har han nok forståelse fra sin mentor Arve Tellefsen, som stadig siterer fotballtrener Nils Arne Eggen.

Balansen. – Du som har fulgt Olavsfestdagene i 50 år, Tellefsen – hvordan vurderer du årets program?

– Spør meg heller om fjorårets! For årets har jeg ikke rukket å studere, ler Tellefsen.

Han har fulgt debatten om hvordan festdagene kan balansere den kirkelige kvalitetsmusikken med folkefestpreget, og gir uttrykk for at balansen var bra i fjor.

Hovedstaden. – Men det er sørgelig hvor lite Olavsfestdagene gjør seg bemerket i Oslo. Her tror jeg arrangørene har en jobb å gjøre. De må bli mer pågående andre steder i landet. Det holder ikke bare å ha et godt program, det må markedsføres også, sier Arve Tellefsen.

– Kan det tenkes at hovedstadspressen er mindre interessert fordi denne festivalen har et kirkelig utgangspunkt?

– Det kan jeg ikke uttale meg om, men uansett hva som er årsaken, må noen gjøre noe med det. Når Festspillene i Bergen går av stabelen, reiser jo hele hovedstadspressen til vestlandet, påpeker Tellefsen.

Les anmeldelse av Den unge pilegrim i papiravisen mandag 30. juli.