Kultur

‘Nyateistene kritiserer bare sine egne gudsbilder’

Samtalen om Gud stopper opp, fordi vi ikke blir enige om hva ordene betyr, mener Håvard Nyhus. Han er en av de unge sakprosaforfatterne som løftes fram i ny bok.

– Tro handler ikke om at du synes noe er sannsynlig, men om tillit. Hvis jeg tror på Erna Solberg er det fordi jeg har tillit til henne, ikke at jeg ser det som sannsynlig at hun eksisterer, sier Håvard Nyhus.

Han er en av forfatterne i den nye sakprosasamlingen Signatur, hvor Cappelen Damm har samlet bidrag fra ti sakprosaforfattere under 40 år.

Nyhus har også tidligere argumentert kraftig mot nyateister som Rickard Dawkins og Christopher Hitchens, også her i Vårt Land. Men i artikkelen Slendrian-ateismens uutholdlige letthet gjør han det over tjue sider.

– Nyateismen er tendensiøs i sin absolutte avfeielse av religionenes meritter. Og den er anti-intellektuell, fordi den ikke reflekterer over sine egne premisser, og ikke viser vilje til selvransakelse, sier Nyhus, og fortsetter:

– Her tror jeg religiøse kan ha en strukturell fordel, for «troens mysterium» har lite med sunt bondevett å gjøre. Troen innebærer kontinuerlig selvransakelse.

Spørsmålet. Nyhus mener Hitchens og Dawkins ikke stiller riktig spørsmål. For det vesentlige er ikke å drøfte om Gud finnes. Det vesentlige er å spørre «Hva er Gud?».

– Det er det spørsmålet som er mat for mons. Men nyateistene forstår ikke forskjellen. Dermed kritiserer de utelukkende sine egne gudsbilder. Men de sier ikke et kvekk om ideen gud, og om den finnes, sier han.

– Men kan ikke ateistisk tankegods også bidra til å skape en offentlighet som er inkluderende, på tvers av livssyn?

– Jo, på sitt beste kan den det. Men på sitt verste forsøker den å oppheve seg selv til det nøytrale og formende prinsipp. Da har den en autoritær slagside som jeg ikke tror ateistene alltid er klar over selv.

Nye stemmer. Siden 1986 har Cappelen Damm gitt ut Signaler, en samling skjønnlitterære tekster fra nye forfattere. Målet er at Signatur skal bli noe tilsvarende for sakprosa.

I tillegg til Nyhus sitt angrep på nyateismen, inneholder boka en tekst om melk av Tore Stavlund, en tekst om psykiske lidelser av Ingeborg Senneset, og en tekst om Sør-Afrika av Ellen Sofie Lauritzen. For å nevne noe.

– Vi er fornøyde med at vi fikk med oss så mange, og fornøyde med bredden de representerer, sier forlagsdirektør Birger Emanuelsen i Cappelen Damm. Han forteller at boka er et ledd i forlagets arbeid med å bygge forfatterskap innen sakprosa, på samme måte som de forsøker innen skjønnlitteratur.

– Vi vet at folk samler seg om gode sanne historier. Og mens skjønnlitteraturen nå i stor grad skriver seg innover, er dette sakprosa som skriver seg utover. Blant annet til Sør-Amerika og Hellas. Felles for bidragsyterne er at de skriver noe folk bør lese, på en måte som gjør at de nok vil lese det, sier Emanuelsen.

Ny prosa. I januar tok Sindre Hovdenakk over som redaktør for Prosa. Sakprosatidsskriftet gis ut av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og trykkes i et opplag på 6.800 eksemplarer. Hovdenakk ser en sterk interesse for grunnleggende politiske skillelinjer i mye av den nye norske sakprosaen.

– I kjølvannet av 11. september har vi sett en politisk bølge, særlig i små forlag. Det er for tiden en tendens at de store forlagene er mindre villige til å satse, og dermed er det oftere de små forlagene som setter dagsorden, sier Hovdenakk.

Han peker på tre faktorer som nå preger den nye sakprosaen.

– Det er altså økende interesse for grunnleggende politiske problemstillinger. Så ser vi at digitaliseringen har gitt mulighet for løpende politisk debatt, noe som har endret hele debattkulturen. Og dessuten bærer ny sakprosa preg av at frilansfeltet er i vekst, mye på grunn av nedbemanning i mediebedriftene, sier Hovdenakk, med henblikk på nedskjæringene i mediebedrifter som NRK, Dagbladet, og ikke minst A-pressen.

– Hva skjer når tusen årsverk forsvinner, hvor blir de av? Kanskje kan vi forvente at noen av dem finner veien over til sakprosafeltet, avslutter Hovdenakk.

Les mer om mer disse temaene:

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal jobber i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur