Nobelprisen til Patrick Modiano

I akademiets begrunnelse heter det at han får prisen for «minnenes kunst med hvilken han fremkaller de mest uhåndgripelige menneskeskjebner og avdekker okkupasjonens livsverden». Prisen er på 8 millioner svenske kroner.

Geir Uvsløkk er forsker i fransk litteratur, og har lenge interessert seg for Modianos forfatterskap.

– Han kretser veldig om historien. Særlig er han veldig opptatt av 2. verdenskrig. Han ble født i 1945. Faren var jøde og foreldrene møttes i Paris under okkupasjonen. Han sier selv at han vokste opp med disse historiene.

LES OGSÅ: Flere tror paven får fredsprisen

Om å huske

– Hvordan vil du beskrive forfatterskapet hans?

– I mange av de tidlige bøkene snakker han om kollaborasjon, altså om de som samarbeidet med nazistene under krigen. På 60-tallet var dette et ikke-tema i Frankrike, og han skapte store skandaler. Senere begynte han å interessere seg for hvordan man kan motvirke at historien går tapt. Han ser det som sin forfattergjerning å minne oss på det som har skjedd tidligere. Han har også skrevet en viktig bok, Dora Bruder, som kom i 1997, som er en slags dokumentarbok om ei jødisk jente som rømte hjemmefra i 1942. Så følger han hennes skjebne fram til hun døde i Auschwitz.

– Hva er den første boken de som nå vil utforske dette forfatterskapet bør lese?

– Det er et spesielt forfatterskap, for det sirkler mye rundt det samme temaet. Man kan begynne med boken Dora Bruder, eller Gater i mørket, som også er oversatt til norsk. Disse er en god inngangsport til forfatterskapet, sier Uvsløkk, og legger til en kuriøs saksopplysning:

– Jeg kontaktet Cappelen Damm for å høre om de var interessert i at jeg skulle oversette Dorabruder, men responsen var lunken. Kanskje endrer det seg nå.

Modiano er den ellevte franskmannen som får Nobelprisen i litteratur. Han har skrevet en rekke romaner om tap og hukommelse. Han leker ofte med sjangrene, og romanene er relativt korte på litt over 100 sider.

Flere av Modianos romaner er blitt filmatisert, blant dem «Lacombe, Lucien». I 1974 regisserte Louis Malle filmen med samme navn. Handlingen utspiller seg i en fransk by i Vichy under annen verdenskrig.

Tre av nobelprisvinnerens øker er oversatt til norsk: Gater i mørke (1979), Ungdomstid (1982) og Søndagen i august.

LES OGSÅ: Hun kan få fredsprisen

Ikke favoritt

Han er en av Frankrikes viktigste samtidsforfattere og har flere ganger blitt nevnt som en kandidat til nobelprisen. I forkant av offentliggjøringen klokken 13 i dag, hadde det britiske bookingselskapet Ladbrokes han likevel ikke høyere enn på sjetteplass, på sin liste over favoritter.

Den japanske forfatteren Haruki Murakami var på toppen av denne listen. For hver krone du var villig til å satse på at japaneren fikk prisen, ville du fått fem kroner i premie. Murakami har i en årrekke vært spådd som en av favorittene til å få prisen.

Det har også blitt spekulert i om amerikanske Joyce Carol Oates nå ville få prisen. Det britiske bookingselskapet gir henne tolv i odds.

I år har også Paddy Power fra Irland, Ngugi Wa Thiong'o fra Kenya, Assia Djeba fra Algerie, og poeten Adonis fra Syria vært forfattere som har blitt tippet til prisen. Vår egen Jon Fosse har de siste årene vært blant forfatterne som evnes i denne sammenhengen.

Nobelprisen i litteratur har blitt gitt ut siden 1901. Tre ganger har en norsk forfatter fått den: Bjørnstjerne Bjørnson i 1903, Knut Hamsun i 1920 og Sigrid Undset i 1928.