Nå kommer de muslimske popstjernene

Da den unge norske hiphoperen Arshad Maimouni skulle lansere sin nye plate på TV 2s God morgen Norge denne uka, fikk han spørsmål om det å være musiker er forenelig med å være muslim. Det har fått debatten til å rase i sosiale medier.

– Konservative miljøer innen islam vil fortsatt mene at bruk av musikkinstrumenter er haram – forbudt, sier førstelektor Robert W. Kvalvaag ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Han underviser i RLE-faget og har jobbet mye med forholdet mellom teologi og musikk. Kvalvaag forteller om sterkt ulike syn på musikk innenfor islam.

– Begrunnelsen er at musikken tar oppmerksomheten bort fra teksten, og kan bidra til å vekke følelser som trekker folk bort fra Gud. På motsatt side har sufismen, som er en mystisk retning innenfor islam, i lang tid brukt musikk og dans som et middel for å søke gjenforening med Gud, forteller Kvalvaag.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Flere muslimske popstjerner

I dag gror det frem en global, muslimsk ungdomskultur som tar i bruk musikk på en helt ny måte, påpeker Kvalvaag. Den sentrale aktøren er den muslimske artisten Sami Yusuf, bosatt i London, men med røtter i Iran og Aserbajdsjan. Han er blitt internasjonal superstjerne, og er spesielt populær i islamske land som Tyrkia, Malaysia og Indonesia. Sami Yusuf har gitt ut fem plater og har fått stor oppmerksomhet, også utenfor islamske kretser.

– Han er det fremste eksempelet på hvordan unge muslimer tar i bruk musikk. Tekstene hans er sterkt religiøse. Det pionerarbeidet han gjør blir akseptert innen store deler av islam – fordi han kombinerer musikk med religiøs fromhet, mener Kvalvaag.

– Sami Yusuf går litt forsiktig frem, noe av musikken hans fremføres uten instrumenter, for å imøtekomme også de som er kritiske. Men han har et veldig tydelig religiøst budskap og synger om kjærligheten til Gud og Profeten.

Fordommer

– Vi har fortsatt til gode at noen kan vise til et forbud mot musikk i Koranen, uten at jeg er ekspert på hellige skrifter, sier Khalid Salimi, som er kunstnerisk leder i Mela-festivalen.

– Men det er fordommer og fortolkning som folk selv har diktet opp i flere religioner, som skiller mellom religion og musikk, og det brukes vikarierende for andre politiske agendaer.

Han viser til et lignende eksempel, at rabbinerne utenfor Jerusalem ville forby kvinner som synger fordi den kvinnelige stemmen er så berusende og denne beruselsen er veldig forstyrrende.

– Men jeg pleier å si at jeg heller vil ha mer beruselse, sier Salimi.

Han henviser også til fortellingen om profet Muhammed som ble ledet ut av Mekka til Medina av kvinner som sang.

– I muslimske bønnerop finner du dessuten flere musikalske toner, sier Salimi.

– Er dette en problemstilling muslimske artister i Norge forholder seg til i det hele tatt?

– Det tviler jeg på. En musiker er en musiker, rett og slett, sier Khalimi.

Paralleller i kristendommen

Robert W. Kvalvaag påpeker flere generasjonsskifter også innen kristen kultur. I kristendommen var skepsisen til musikk stor helt frem til sen middelalder. Ordet var nok i seg selv og musikk var noe hedensk. Først under renessansen kom musikken inn for fullt i kirkene.

– Da rocken kom på 50-tallet, reagerte de voksne negativt, mens ungdomsgenerasjonen elsket den. Jeg tror synet på musikk innen islam vil endre seg sterkt i tiden som kommer, sier Kvalvaag.