Musikk

‘Musikk er en kosmisk kraft som er i ferd med å gå tapt’

«Du er på feil vei, men for all del – fortsett!» var beskjeden Sofia Gubaidulina fikk av komponisten Dmitrij Sjostakovitsj i Moskva i 1963. Og det har hun gjort.

82-årige Sofia Gubaidulina ­sitter med et smil om munnen og lytter til prøven på sitt eget Fachwerk som spilles av musikere som er både en og to generasjoner yngre enn henne.

– Jeg elsker den unge klangen i orkesteret. Alle musikerne har solistiske kvaliteter som er en stor gevinst for verket. Denne musikken er sårbar for både akustikk og fremførelse, men her føler jeg en ungdommelig iver og musikalsk forståelse fra dyktige musikere som gir alt, sier hun om festivalorkesteret i Risør.

Festivalkomponist. Sofia Gubaidulina er en av vår tids mest anerkjente komponister. Nå er hun festivalkomponist på Risør kammermusikkfestival og på åpningskonserten spiller hun selv waterphone, et akustisk instrument der man bruker bue på bronsestaver, med et vannfylt kar som resonansbunn. Am Rande des Abgrunds er skrevet for to waterphones og syv celloer, og er ett av hennes seneste verk.

Komponisten er født i den autonome tatariske sovjetrepublikk og fullførte sine studier ved Musikkonservatoriet i Moskva. Dmitrij Sjostakovitsj var hennes eksaminator ved konservatoriet i 1963 og uttalte at «du er på feil vei, men for all del – fortsett!» Nå regnes hun som den mest betydelige russiske komponisten etter nettopp Sjostakovitsj. Hun tok seg god tid, hennes første betydelige verk var strykekvartett nr. 1 som ble urfremført da hun var 40 år gammel. Hennes vestlige suksess kom med fiolinkonserten Offertorium som ble skrevet for, og urfremført av fiolinisten Gidon Kremer i 1981.

Sofia Gubaidulina har skrevet orkesterverker, kor og kammermusikk, gjerne med uvanlige­ ­instrumentkombinasjoner og eksotiske stryke- og perkusjonsinstrumenter. Hun er dypt troende russisk ortodoks kristen og mye av musikken hennes er preget av religiøs mystikk og orientalske klanger. Samtidig har hun en logisk tilnærming og er opptatt av Fibonacci-tallrekken og det gylne snitt.

Hemmelighetsfull Bach. Gubaidulina har alltid vært opptatt av Johann Sebastian Bachs musikk. I 2000 skrev hun sin Johannes­pasjon som er sterkt inspirert av ham.

– Bach er hemmelighetsfull, det er en stor gåte hvordan ting henger sammen i hans musikk – det fascinerer meg. Musikken har en strøm av energi som kommer av en sterk ild, fra det underbevisste – og som gjennom ham møter konkrete musikalske løsninger som er geniale. Jeg slutter aldri å undres over hvordan sjelekreftene hans vokser sammen med det jeg kaller kosmisk energi. Jeg er på leting etter den samme interaksjonen, musikken er den kunstarten der dette møtet er lettest oppnåelig. Men uansett hvor mye jeg studerer musikken hans, gjenstår gåtene, forteller hun.

Evig kamp. Hun beskriver komposisjonsarbeidet som et spenn mellom intuisjon og intellekt.

– Ærlig talt, det er en skrekkelig kamp. Jeg stoler på den intuitive strømmen som jeg mottar. Den er frodig og sterk, men den må bearbeides og møtes med intellektuell motstand for at det skal resultere i noe konkret musikalsk, forteller hun.

Gubaidulina tenker seg en klanglig substans som fyller verden.

– Den er der for å berike musikken – og livene våre. Men vi må lytte nøye for å finne den, og vi må bruke fantasien for å komme helt frem til den. Musikk er som et teater som utspiller seg i møte mellom natur og guddom – og all kunst er for evigheten, sier hun.

'Klangkunst er abstrakt'. – Musikk er en kosmisk kraft som er i ferd med å gå tapt i vår materialistiske verden. Mennesker i dag tenker bare nytteverdi og har ikke tid til å la seg påvirke av en åndelig dimensjon. Det er et stort tap for menneskeheten at det religiøse aspektet taper terreng i mange sammenhenger. Vi lever endimensjonalt og har ikke plass for det opphøyde. Et høyere vesen som oss kan ikke leve et fullverdig liv uten flere dimensjoner. Når vi mister det vertikale tankesettet, det som streber oppover, blir det en fattiggjøring av hele vår eksistens, mener Gubaidulina.

Hun er redd for at krefter innen politikk og finans vinner frem, og at all tenkning blir basert på nytteverdi og lønnsomhet.

– Det finnes en lengsel etter det åndelige – en søken etter å strebe mot det vertikale. Men det er et stort ork å være motkraft til disse strømningene. Jeg møter mange unge mennesker verden over, og bildet er ikke entydig. Mange unge er søkende og kreative, mens andre er blitt til egennyttige informasjonsmaskiner – uten sjelelige interesser. Musikken har mulighet til å hjelpe oss over i en åndelig dimensjon, vel å merke den seriøse delen av den. Vi må være i stand til å skille mellom ren underholdning og musikk som har det jeg kaller klanglig substans, sier hun.

Gubaidulina mener unge ikke har energi til å forholde seg til annet enn det lettbente og lett­ilgjengelige og frykter at forskjellene i evnen til åndelig innsikt vil øke.

Spørsmål framfor svar. Sofia Gubaidulina er mer opptatt av å stille spørsmål enn å gi svar.

– Vi vet så lite, derfor er det uhyre viktig å stille spørsmål ved alt. Musikken gir meg sjelden svar, kanskje gjorde den det i tidligere tider, men ikke i dag. Men jeg vil aldri slutte å stille spørsmål, avslutter hun.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Musikk