Kultur

Musikalsk brobygging – mer enn en klisjé

– Det gåtefulle i musikken gjør den til en urbro mennesker i mellom. Musikk har en iboende, sammenføyende kraft, sier musikkfilosof.

Musikk som brobygger er tema for den 15. Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival. 854 utøvere fra 18 land bidrar. Festivaldirektør Bente Johnsrud tror på musikkens forsonende kraft – og tanken om at musikk kan medvirke til å bryte religiøse og kulturelle barrierer.

– Den tanken har ligget under helt siden festivalen startet i 2000. Med en tilspisset situasjon mange steder i verden – og konflikter og terror som kommer stadig nærmere, er det viktig å finne møteplasser og forsonende elementer. Vi kan ikke endevende utviklingen, men vi har alle et ansvar for å bringe verden videre. Musikk kan være en møte­plass der vi prøver å ta de små skrittene mot forsoning, mener Bente Johnsrud.

Brobygging

Hun ser et Europa med mange fordommer i møte med det fremmedkulturelle. Brobygging har sitt utspring i erkjennelsen av at det er nødvendig å gjøre noe for å utjevne forskjeller i et samfunn.

– Vi kommer ingen vei videre ved å krenke og kritisere. Vi oppnår ikke positive relasjoner på den måten. I ytringsfrihetens navn kan vi noen ganger tråkke over, men vi må ikke være naive. Men når vi rystes over muslimer som radikaliseres og drar i krig, må vi spørre oss selv om hvordan vi tok vare på dem mens de var i blant oss, sier hun.

Bente Johnsrud er ikke redd for at de fine ordene om forsoning blir til klisjeer.

– Vi lever i en virkelighet der unge mennesker slår ring om synagoger og moskeer. Vi blir tvunget til å forholde oss til religiøse og kulturelle motsetninger, ­mener hun.

På åpningskonserten i kveld fremføres Andre Campras verk L'Europa Galante som ble skrevet i forbindelse med freden i Risjwijk i 1697. Verket var et forsøk på en musikalsk fredstraktat der komponisten tok for seg kjærligheten i fire land som lå i konflikt: Frankrike, Spania, Italia og Tyrkia.

Forsoning

– Det var et tidlig forsøk på å skape fred og forsoning – uttrykt gjennom musikk. Ser vi på de lange linjene kan vi snakke om starten på en prosess som i dag har resultert i EU. Den enigheten man slet med å etablere gjennom politikken, prøvde Campra å bidra til gjennom et musikalsk uttrykk, forteller Johnsrud.

Tidligmusikkensemblet Capriccio Stravagante fremfører L'Europa Galante, ledet av Skip Sempé.

– Er musikk et egnet verktøy for brobygging?

– Ja. Noen av broene er reelle, mens andre blir mer imaginære. Innen musikken er jeg opptatt av å fjerne grensene mellom sakral og profan musikk. All seriøs musikkutøvelse er sakral – så lenge det foregår en ærlig, skapende prosess. Den viktigste broen jeg bygger er når jeg skaper en emosjonell forbindelse mellom ­musikken og de som mottar den, sier Sempé.

Høysangen

Song of songs er et bestillingsverk fra kirkemusikkfestivalen som fremføres til uken. Seks komponister møtes for å skape et verk basert på tekstene i Salomos høysang.

– De syv musikerne i det tyske Ensemble Saraband fremfører verket. De har i lang tid vært et musikalsk møtested, i et forsøk på å forene europeisk og arabisk kultur – og å skape forbindelser mellom jødisk, kristen og muslimsk musikk, forteller Johnsrud.

Lasse Thoresen er den norske representanten bak Song of songs.

– Det har vært spennende – og krevende. Særlig det å forholde seg til en ny verden av skalaer, ga store utfordringer i forhold til intonasjon, forteller Thoresen.

Han påpeker forskjellene mellom vår vestlige musikktradisjon, som er sentralstyrt med klare signaler fra en dirigent – og en østlig tradisjon mer basert på improvisasjon.

– I vår tradisjon legger hver musiker sin egen byggesten i det vi kan beskrive som en katedral – en musikalsk helhet. I østlig tradisjon søker man ofte mot en mental, ekstase – en drømmeverden med en indre tidsstrøm. Møtet mellom intellektualitet og spontanitet er en utfordring for vår mer kontrollerte form av musikkutøvelse, forteller komponisten.

– Hvor stor kraft kan musikk ha som brobygger?

Refleksjon

– Når kulturer kommer nær hverandre, skapes det ofte konflikter. Og det skaper muligheter for gjensidig berikelse. Vi har mer å lære enn å frykte. Vi som er involvert har erfart at slike møter skaper gjensidig refleksjon. Hvilken virkning det har ut mot samfunnet er vanskeligere for meg å måle. Jeg er bare komponist, sier Lasse Thoresen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Musikkfilosof Peder Christian Kjerschow mener at påstanden om musikk som brobygger er langt mer enn en floskel.

– Musikk har en grunnleggende, sammenføyende kraft. Se på den spontane relasjonen som oppstår når en mor synger for et lite barn. Barnet oppslukes­ av noe som innbyr til oppmerksomhet og det knyttes det jeg kaller en urbro mellom to ­individer. De fleste av oss har den gåtefulle erfaringen av å bli fanget inn av en melodi. Musikken har en særegen evne til å skape forbindelser. Det uutsigelige og gåtefulle gir merkelig nok en følelse av mening, uten at noe blir uttrykt gjennom ord. Harmoni er et annet urbegrep, som beskriver hvordan man føyer toner sammen til en meningsfull helhet – og begrepet har relevans langt ut over musikken, sier Kjerschow.

Erfaring

Kjerschow mener musikk har en særegen evne til å skape fellesopplevelser for mennesker med helt ulik bakgrunn og erfaringer.

– Selv i kontakt med uvante, musikalske uttrykk, blir man opptatt av å møtes. Musikken innbyr til at man bestreber seg på å finne møtepunkter mennesker i mellom, mener han.

– Musikk har evne til å binde sammen stridende parter, også ut over festlige anledninger med Beethovens 9. symfoni (Ode til gleden), mener han.

Han viser til Platon og datidens behov for å skille kosmos fra kaos.

– Platon oppfordret byborgerne­ til å delta i kordans, en enkel musikalsk form der man sang og beveget seg i samme puls, i et fellesskap med basis i musikken. Grekerne søkte mot en kosmisk harmoni og mente at musikk bidro til å holde verden sammen, forteller Kjerschow.

Høydepunkter under festivalen:

  • L'Europa Galante av den franske barokkomponisten André Campra, fremført av Capriccio Stravagante, dirigent Skip Sempé.
  • Of a Rose I Sing – sanger til Jomfru Maria, fremført av Gabrieli Consort, dirigent Paul McCreesh.
  • Song of songs, urfremføring av verk skrevet av seks komponister fra ulik kulturell bakgrunn, fremført av Latvias radiokor og Ensemble Saraband, ­dirigent Kaspars Putnins.
  • Avslutningskonsert – Matteuspasjonen av J. S. Bach, fremført av Le Concert Lorrain og Balthasar-Neumann-Chor, dirigent Christoph Prégardien.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur